Soloppgang
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Soloppgang er tiden når solen dukker opp i horisonten i øst. Soloppgang må ikke blandes sammen med daggry, som er tiden da det begynner å lysne etter natten, en stund før selve soloppgangen. På grunn av atmosfæriske forhold vil faktisk solen ses før den stiger over horisonten, og på den måten kan både soloppgang og solnedgang ses på som optiske illusjoner.
Solens gang fra øst mot vest over jorden kommer av vår planets østoverrettede rotasjon. Denne illusjonen er likevel så overbevisende at de fleste kulturer har hatt myter og religioner bygd opp rundt det geosentriske verdensbildet.
På den nordlige halvkule kommer ikke den seneste soloppgangen ved vintersolverv (21. desember) slik man skulle tro, men snarere tidlig i januar. I tillegg til at tidspunktet for soloppgang og solnedgang forandrer seg i løpet av året forandrer det seg også når man reiser vekk fra ekvator.
Rett før soloppgang kan himmelen få de mest fantastiske farger. Dette er et resultat av lysbrytning i atmosfæren. Sollys er bygd opp av farger med forskjellig bølgelengde, og disse blir spredd av støvpartikler når de går gjennom atmosfæren. Det er dette som gjør at fargen på himmelen kan variere fra blått til rødt avhengig av hvor mye støv det er i atmosfæren og hvilken bane lyset tar. Når sola går ned eller står opp blir sollyset refraktert i atmosfæren og danner et vertikalt fargespekter. Disse fargene forsvinner en etter en og den røde enden av spekteret forsvinner først. En sjelden gang kan man se grønne flekker rett før sola kommer over horisonten.
[rediger] Bakgrunnsstoff
| Tider på døgnet | |||
|---|---|---|---|
|
Natt • Soloppgang • Morgen • Formiddag • Middag • Dag • Ettermiddag • Terminator • Solnedgang • Den blå timen • Tussmørke • Kveld • Midnatt |
|||


