Serubabel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Serubabel fremlegger en plan for Jerusalem for Kyros den Store (maleri av Jacob van Loo).

Serubabel (hebraisk: זְרֻבָּבֶל moderne: Zrubbavel tiberisk: Zərubbāḇél; gresk: Ζοροβαβέλ, Zorovavel; latin: Zorobabel) var ifølge Bibelen sønnesønn av Jojakin, som hadde vært konge i Juda, men ble bortført til Babylon før rikets fall. Serubabel ble stattholder etter hjemkomsten og spilte en viktig rolle i gjenoppbyggelsen av Jerusalem og Tempelet. Han ble stamfar til Josef, Jesu fosterfar.

Hvorvidt han virkelig hadde vært leder for dem som først vendte tilbake fra Babylon er uvisst, ettersom den fortegnelse over de hjemvendte som finnes i Esra 2 og i Nehemja 7 av flere forskere betraktes som gjeldende for en senere tid.

På profetene Haggais og Sakarjas tid (520) sto i allefall Serubabel med ypperstepresten Josua i spissen for jødene i Jerusalem. Serubabel var ds persernes stattholder over den jødiske kolonien (Haggai 1,1), og såvel Haggai som Sakarja utpekte ham til og med som den kommende Messias (Haggai 2,21-24, Sakarjas 6,9 ff.). Hvor lenge Serubabel innehadde sin stilling som jøderes verdslige overhode vet man ikke, ettersom han etter denne tid forsvinner ut av historien.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Serubabel – bilder, video eller lyd