Haggai

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Russisk ikon av profeten Haggai, 18. århundre (Ikonostasis av Kizji kloster, Russland).

Haggai (hebraisk: חַגַּי, Ḥaggay eller «Hag-i», gresk: Αγγαίος) var en av de tolv små profeter og forfatter av Haggais bok.

Han var den første av de tre profetene som opptrådte etter det babylonske fangenskapet. Sammen med Sakarja har han en viktig oppgave under gjenreisingen av templet i Jerusalem. Av Esras og Nehemjas bøker fremgår det at dette var en vanskelig tid. Hggai virket i de fire første månedene av kong Darius andre regjeringsår, 520 f.Kr. På denne korte tiden fikk han bære fram fire spesielle budskap fra Gud til stattholderen og til folket som bygde templet. Arbeidet på templet hadde begynt i Kyros' andre regjeringsår, men stoppet senere opp, noe som Esr 4ff forteller om. På Haggais og Sakarjas oppfordring begynte arbeidet på nytt. Det ble ferdig i det sjette året i Darejaves' regjering, 516 f. Kr.

Se også[rediger | rediger kilde]