Kosttilskudd

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Kosttilskudd betegner primært produkter som i flytende eller fast form (ofte tabletter/kapsler) kan tilføre kroppen, som oftest vitaminer og mineraler.

Vitaminer er organiske forbindelser som kroppen trenger i stoffskifteprosessene. Vitaminene må i hovedsak tilføres utenfra fordi kroppen bare produsere et fåtall selv. Blant dem som kroppen kan produsere selv er B3 (Niacin), D og K.

Kroppen kan ikke nyttiggjøre seg vitaminene uten mineraler. Kroppen produserer ikke ett eneste mineral selv. Vi er derfor helt avhengige av å få tilført alle mineralene vi trenger utenfra – enten via mat eller tilskudd.

Et variert kosthold har vært den primære kilden til vitaminer og mineraler. I våre dager er det svært utbredt å kompensere et kosthold som ikke er variert nok eller har høy nok råvarekvalitet med kosttilskudd.

Det finnes bare fire kosttilskudd som norske helsemyndigheter anbefaler. Disse er: Tran, folat (for gravide), samt vitamin D og kalsium (for å forebygge benskjørhet).

Vitamin- og enkelte mineraltilskudd klassifiseres som legemidler i Norge. De kan likevel omsettes som næringsmidler i bestemte doser i følge Forskrift om kosttilskudd.[1] Forvaltningsansvaret for disse er tillagt Mattilsynet.

Det finnes også flere andre former for kosttilskudd, slik som planteekstrakter, helsebringende bakterier (probiotika), droger og diverse fettsyrer. Disse betegnes gjerne naturmidler.

Kosttilskudd omsettes primært gjennom samme utsalgssteder som helsekost, det vil si apotek, helsekostbutikker, netthandel og postordre.

Villedende markedsføring og farlige substanser i kosttilskudd er blitt et økende problem, særlig grunnet fremvekst av netthandel.[2][3] Kosttilskudd omsettes også utstrakt gjennom pyramidelignende konsepter og konspiratoriske miljøer.[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]