Rugiere

Kart som henviser til bosteder forbundet med Rugiere.

Rugier (latin rugii), eller Rygere, var en germansk stamme som først ble nevnt i Tacitus' verk Germania på slutten av første århundre e.kr., sammen med et annet folkeslag kalt Lemovier. De bodde i nærheten av Goterne, langs sørkysten av Østersjøen, i det det nåværende Pommern, og var kjent for sine runde skjold, korte sverd og loyalitet overfor kongene sine. Rogaland og Ryfylke er nevnt i sammenheng med Rugier, siden «Roga» på norrønt blir «Rygir». Hákonarmál nevner også «holmrygir», noe som på Norsk blir oversatt til «Holmryger». Norges Historie Fremstillet for det Norske Folk sier at den sørlige delen av Østersjøen var det opprinnelige hjemlandet, og at de under folkevandringstiden dro sørover fra Ryfylke, og at de i det femte århundre e.kr. stod under Atilla i det det som i dag er Østerrike. Etter dette ble de igjen selvstendige, til de kom under Odoaker, som hadde med seg mange rugiske leiesoldater da han kom til Italia. Der blander de seg med østgoterne og forsvinner fra historien. Det er mulig at de kan ha reist tilbake til det sørvestlige Norge, men i så fall må dette ha skjedd før 500-tallet, siden rygerne blir nevnt (som «Rugi») i opptegnelsen Jordanes gjjør av norske stammer. Denne teorien er satt i forbindelse med Jordanes selv var en goter. Det er også gjort nyere (2012) arkeologiske funn som kan settes i sammenheng med rugier og Haruder i Vest-Norge.

Etymologi

«Rugii» eller «Rygir» kommer av det norrøne «rugr», som betyr «rug», noe som kan tyde på at Rygene var «rug-etere» eller «rug-bønder».