Birger Nerman

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Birger Nerman (født 6. oktober 1888 i Norrköping, død 22. august 1971 i Stockholm) var en svensk arkeolog.

Nerman studerte nordiske språk, litteraturhistorie og arkeologi ved Uppsala universitet, og ble dr. philos. i 1913 med avhandlingen Studier över Sveriges hedna litteratur. I 1923 ble han utnevnt til professor i arkeologi ved universitetet i Tartu i Estland. Han beholdt denne stillingen til 1925, og regnes sammen med sin forgjenger Arne Mikael Tallgren som grunnlegger av arkeologifaget i Estland. På slutten av 1920-tallet og begynnelsen av 1920-tallet ledet han flere arkeologiske utgravninger i de baltiske statene. I 1938 ble han direktør for Statens historiska museum, og satt i denne stillingen til han gikk av med pensjon i 1954. Fra 1939 til 1964 var han formann i Svenska fornminnesföreningen.