Nowellkodeksen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Første side av Beowulf, bevart i den noe ødelagte Nowellkodeksen.

Nowellkodeksen, eller Cotton Vitellius A. xv, er det ene av fire betydelige angelsaksiske manuskripter eller kodekser. Det er det mest berømt for å inneholde en unik kopi av det episke diktet Beowulf, som har fått posisjon som Englands nasjonalepos, foruten også et fragment av Livet til Sankt Kristoffer, og de mer fullstendige tekstene Aleksanders brev til Aristoteles, Østen underverker og Judith.

Manuskriptet blir oppbevart i British Library sammen med den øvrige Cotton-samlingen.

Navn og dato[rediger | rediger kilde]

Den nåværende kodeksen er en sammenstilling av minst to manuskripter. Hovedinndelingen går på to helt adskilte bøker som tilsynelatende ikke ble bundet sammen før på 1600-tallet. Den første av disse dateres fra 1100-tallet og inneholder fire prosaverker. Det er likevel den andre og langt eldre manuskriptet som er berømt.

Det andre manuskriptet er populært referert til som Nowellkodeksen etter Laurence Nowell. Dennes navn er innskrevet på dets første side og han var angivelig manuskriptets eier på midten av 1500-tallet. Det ble deretter ervervet av sir Robert Cotton. I hans bibliotek ble det plassert som det 15. manuskriptet på første hylle av et bokskap som hadde en byste av den romerske keiseren Vitellius.[1]

På grunn av Beowulfs berømmelse blir manuskriptet også stundom referert til som Beowulf-manuskriptet.

Nowellkodeksen er generelt datert til helt i begynnelsen av 1000-tallet, kanskje årtusenskiftet. Nyere forskning har derimot antydet en mer sannsynlig dato til et tiår etter år 1000.[2]

Skader[rediger | rediger kilde]

Nowellkodeksen ble meget skadet i 1731 da en brann delvis ødela Cotton-biblioteket. Mens manuskriptet i seg selv overlevde har ytterkantene av sidene blitt meget brent. Det ble ikke gjort noen seriøse forsøk på restaurering før på 1800-tallet hvor på den tid hadde margene mørnet uopprettelig, og kantene på mange av sidene er nå uleselig.

Innhold[rediger | rediger kilde]

Første kodeks[rediger | rediger kilde]

Den første kodeksen inneholder fire verker på angelsaksisk prosa: en kopi av kong Alfreds oversettelse av Augustins Soliloquies, en oversettelse av Nikodemusevangeliet, prosastykket Salomo og Saturn, og et fragment av Livet til Sankt Quintinus.

Andre kodeks[rediger | rediger kilde]

Den andre kodeksen begynner med tre prosaverker: et om Livet til Sankt Kristoffer, Østens underverker (en beskrivelse av ulike fjerne land og deres fantastiske vesener og beboere), og en oversettelse av Aleksanders brev til Aristoteles.

Disse blir fulgt av det store diktet Beowulf, som tar det meste av bindet, og Judith, en poetisk gjenfortelling av deler av Bibelens Judits bok. Stor slitasje på den siste siden av Beowulf, foruten andre faktorer som hul fra bokormer, tyder på Judith ikke opprinnelig var den siste delen av manuskriptet, skjønt det er samme skriver som de siste delene av Beowulf.

Det noe eklektiske utvalget i denne kodeksen har ført til en del kritisk debatt over hvorfor disse bestemte verkene ble valgt i utgangspunkt, forutsatt at det var en plan bak og ikke tilfeldighet. En teori som har fått betydelig gjennomslag er at den eller de som satte samme kodeksen hadde en tematisk hensikt: alle de fem første verkene handler til en viss grad om monstre, beist eller uhyrlige oppførsel. Spesielt Østens underverker synes avledet delvis fra den latinske tradisjonen med bestiarier, det vil si dyrefabler.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Niles, John D. (1997)
  2. ^ Liuzza, Roy Michael (2000)

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Niles, John D. (1997): Introduction: Beowulf, Truth, and Meaning, A Beowulf Handbook, ISBN 0803212372
  • Liuzza, Roy Michael (2000): Beowulf: A new verse translation, side 11, ISBN 1551111896
  • Kiernan, Kevin (1996): Beowulf and the Beowulf Manuscript. Revidert utgave. Ann Arbor, Universitet i Michigan P. 1996. Opprinnelig utgitt av Rutgers, State University of New Jersey Press, 1981.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]