Allitterasjon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Bokstavrim)
Gå til: navigasjon, søk

Allitterasjon betegner i metrikken lydlikhet mellom konsonanter i trykksterke stavelser eller i begynnelsen av ord. Allitterasjon er en form for rim og kan danne grunnlaget for en poetisk tekst. Bokstavrim brukes ofte synonymt med allitterasjon.

Bokstavrim er som regel oppbygd rundt at trykksterke ord begynner med samme konsonant, eller med forskjellig vokal. Eventuelt kan også samme konsonantkombinasjon gjentas. Konsonantlyder som ligner hverandre kan også brukes. Noen forfattere har også brukt bokstavrim med samme vokal.

Allitterasjon brukes også i et utall dagligdagse vendinger, for eksempel «fri og frank», «folk og fe», «fjell og fjord», «over stokk og stein», «tull og tøys», «hull i hodet», «ve og vel», «takt og tone», «fra sans og samling», «på den grønne gren», «rubb og rake», «i nattens mulm og mørke», «spinke og spare», «styre og stell», «til spott og spe», «med brask og bram», «lett og ledig», «bastet og bundet», «synd og skam», «i storm og stille», «bulder og brak», «i stumper og stykker», «himmel og hav», «vær og vind», «pomp og prakt», «mellom bakker og berg», «en sjel og en skjorte», «Bongo fra Kongo». Virkemidlet er mye brukt i norrøn litteratur, og kalles da stavrim.

Allitterasjon ble også praktisert i indoeuropeernes toleddete personnavn. På Istaby-runesteinen fra Blekinge[1] kan man lese at steinen ble reist av hathuwulafaR haeruwulafiR, det vil si av «Hathulv, sønn av Hiorulv», der altså både far og sønn har navn med leddet -wulafaR (-ulv) i seg. Stavelsen hath- stammer fra indoeuropeisk *katu (= kamp) og utgjør første ledd i gælisk Caturix og norrønt Hathulv.[2]

Et dominerende prinsipp ved germansk navngivning var skikken med at barnet fikk det ene leddet av farens (sjeldnere en annen slektnings) navn. Tacitus navngir to brødre, to høvdinger av cherusker-stammen, Inguiomerus og Segimerus, der det felles etterleddet opplagt stammer fra farens navn. Leddet segi- stammer fra indoeuropeisk *segho- (= seier), og gjenkjennes i oldindisk Saha-jah, gælisk Segovesus, og som leddet Sig- i norske navn som Sigbjørn og Sigrid. Samme alliterasjon ser vi i runesteinen fra Snoldelev, som er reist for Gunwald, sønn av Roald. (Roald tilsvarer det høytyske Hrodowald, men i norrøne språk forsvant w'en tidlig fra navnet.)[3]

Bornholm finner man likeså Bodilsker-runesteinene[4], der Økil er far til Alfkil og Thorkil, mens Isbiorn er far til Frøbiorn.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ The Istaby Stone
  2. ^ Kristian Hald: Personnavne i Danmark - oldtiden, Dansk historisk fællesforenings håndbøger, København 1974. Side 14-15
  3. ^ Kristian Hald: Personnavne i Danmark - oldtiden (s. 14-15)
  4. ^ Runesten Bodilsker