Slaget ved Bråvalla

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Slaget ved Bråvalla

Slaget ved Bråvalla omtales i skriftlige kilder fra middelalderen. Det er tvilsomt både om slaget noensinne fant sted, og ohvorvidt noen av de omtalte personene som skal ha deltatt, i det hele tatt har eksistert. Ifølge sagaene skulle slaget ha funnet sted i nærheten av Bråviken i Østergøtland. Kildene er imidlertid for svake til at man kan fastslå den eventuelle virkelighetsbakgrunnen.

Slaget ved Bråvalla omtales i flere kilder: i islendingesagaene Hervors saga og Sogobrut af nockrum fornkongurum samt i Saxos danske historie Gesta Danorum. I tidligere forskning er slaget plassert i Småland, men i Hervars saga omtales stedet som «Brávelli í eystra Gautlandi» og i 'Sogobrut af Nockorum' skal slaget ha stått «like sør for Kolmården, der det heter Bråvik». Saxo avslutter dessuten beskrivelsen av slaget med ordene «Og slik ender Bråvikens krig» (Et hic quidem belli Brawici finis).

Slaget stod mellom vestgøtenes konge Sigurd Ring og danenes og østgøtenes konge Harald Hildetand. Harald hadde tatt over sveariket etter morfaren Ivar Vidfamne, men regjerte over Danmark og Østergøtland, mens lydkongen Sigurd Ring hersket over Svitjod og Västergötland. Harald var åpenbart ikke fornøyd med Sigurds styre, og utrustet derfor en flåte med krigere og satte kursen mot Svitjod. Sigurd Ring vant slaget og dermed selvstendighet for Svearike.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]