Revmatisme

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Revmatisme er en fellesbetegnelse for over 200 forskjellige sykdomsformer i ledd, muskler, senehinner og nerver, ledsaget av smerter og organiske endringer i vekslende omfang. Sykdommen omtales ofte som muskel- og skjelettsykdommer, men revmatisme kan også angripe huden, lungene, slimhinner og andre organer. De fleste revmatiske diagnoser er kroniske og fører til stivhet og smerter i muskler og ledd. Revmatisme er den vanligste årsaken til at mennesker oppsøker helsevesenet og til at mennesker blir langvarig sykemeldt og uføretrygdet i Norge. 300 000 nordmenn har denne diagnosen. Revmatiske kvinner har økt risiko for svangerskapsforgiftning, behov for keisersnitt og større risiko for tidlige fødsler. I Norge har Rikshospitalet en egen avdeling som tilbyr behandling, avdelingen driver også med forskning på revmatisme. Det finnes i dag medisiner som kan lindre smerter, og medisiner som kan bremse sykdomsutviklingen og forhindre invalidisering. Jo tidligere man får fastsatt en diagnose, jo bedre prognoser er det for sykdomsutviklingen.

Historie og årsaker til revmatisme[rediger | rediger kilde]

Det kan virke som om revmatisme har eksistert helt siden urtiden, i arkeologiske utgravninger har man funnet skjeletter med det som kan se ut som revmatiske leddforandringer. Men årsakene til de revmatiske sykdommene er i de fleste tilfeller ukjente. Arv, miljøfaktorer og levesett er viktige faktorer for utviklingen revmatisme. Aktuelle forskningsresultater viser at bakterier eller virus kan påvirke eller starte en reaksjon i immunsystemet hos personer med visse arveegenskaper. Røyking kan bidra til at sykdommen bryter ut og gir en dårligere prognose.

Vanlige former for revmatisme[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]