Kleopatra Berenike III
| Kleopatra Berenike III Dronning av ptolemeiske Egypt | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 115/114 f.Kr. Egypt | ||
| Død | 22. april 80 f.Kr. Egypt | ||
| Beskjeftigelse | Monark  | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | 1) Ptolemaios X Aleksander 2) Ptolemaios XI Aleksander | ||
| Far | Ptolemaios IX av Egypt | ||
| Mor | Kleopatra Selene I | ||
| Søsken | Demetrios III av Syria Antiokos XIII Asiatikos Ptolemaios XII Auletes Selevkos VII Kybiosaktes Ptolemaios av Kypros | ||
| Barn | Antagelig en datter, navn ukjent | ||
| Nasjonalitet | Ptolemeiske kongedømme Oldtidens Egypt | ||
| Annet navn | Κλεοπάτρα Βερενίκη | ||
Kleopatra Berenike III (gresk: Κλεοπάτρα Βερενίκη; født 115/114 f.Kr.[1][2] - død 22. april 80 f.Kr.[1]) var dronning av det ptolemeiske kongedømme i Egypt fra 81 til 80 f.Kr., og muligens også tidligere fra 101 til 88 f.Kr. sammen med hennes onkel og ektemann Ptolemaios X Aleksander.[1]
Kleopatra Berenike IIIs æresnavn var Filopator, skjønt det finnes ikke samtidige bevis på det, men hun ble opptatt i den dynastiske kult som den «brorelskede gudinne», det er derfor antatt at Filopator var den tittelen hun valgte.[1]
Liv
[rediger | rediger kilde]Hennes foreldre var Ptolemaios IX Lathyros og Kleopatra Selene I. Hennes far var i dynastisk strid med sin bror Ptolemaios X Aleksander om den egyptiske tronen, og i oktober 107 f.Kr. ble faren Lathyros nødt til å flykte fra Egypt og til Kypros. Aleksander ble da medregent av Egypt sammen med den viljesterke moren Kleopatra III. Bak seg etterlot Lathyros sin hustru og søster Kleopatra Selene I og familien, inkludert Kleopatra Berenike III. I 101 f.Kr. giftet onkelen Aleksander seg med henne, og samme år, den 26. oktober, beordret Aleksander moren Kleopatra III drept. Deretter fortsatte han som enekonge av Egypt.[3] I 88 f.Kr. var misnøyen så stor i Alexandria at byborgerne forviste ham og han flyktet til Myra i Lykia for å samle seg en hær. I hans fravær kom Ptolemaios IX Lathyros på tronen igjen. Samtidig mistet Kleopatra Berenike III sin posisjon som dronning av Egypt. Aleksander ble derimot drept i slag på Kypros samme år som han flyktet. Imidlertid døde faren i slutten av 81 f.Kr. og atter ble hun dronning.
Grunnet all den uro og strid i Egypt følte Romerriket grunn til å intervenere. Den gjenvunde posisjonen viste seg å bli kortvarig, kun seks måneder, en tid hvor hun ble svært godt likt av folket. Det var romeren Lucius Cornelius Sulla som bestemte at Ptolemaios XI Aleksander II, sønn av Ptolemaios X Aleksander, skulle være hennes medregent. I 80 f.Kr. ble Kleopatra Berenike III tvunget til seg med ham, men etter 18 eller 19 dager drepte han henne. Det viste seg å være et dårlig trekk. Den rasende folkemengden i Alexandria lynsjet ham i raseri over drapet noen dager senere.[4]
Familie
[rediger | rediger kilde]Kleopatra Berenike III ble gift to ganger. Første gang til sin onkel Ptolemaios X Aleksander en gang før oktober 101 f.Kr. og med ham fikk hun antagelig en datter, og muligens et eller flere andre barn.[1]
Hennes andre ektefelle var Ptolemaios XI Aleksander, sønn av sin avdøde ektemann. Dette ekteskapet ble antagelig aldri konsumert, og uansett endte det med hennes død noen uker senere.
Opera
[rediger | rediger kilde]Historien om Kleopatra Berenike III ble emne for Berenice, Regina di Egitto, en opera i tre akter av Georg Friedrich Händel til en italiensk libretto av Antonio Salvi. Den ble første gang framført i Covent Garden Theatre i London den 18. mai 1737. Det ble dog ingen suksess og kun framført fire ganger.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d e «Berenice III» ved Chris Bennett
- ^ Andre kilder som er ikke alltid er like nøyaktige har oppgitt fødselsdatoen til ca 120 f.Kr.
- ^ «Ptolemy X Alexander», Livius.org
- ^ «Ptolemy XI» Arkivert 16. juli 2011 hos Wayback Machine. av Chris Bennett
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Bevan, E.R. (1927): The House of Ptolemy, kapittel 12, Methuen Publishing, London