26. egyptiske dynasti

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

26. egyptiske dynasti var det siste innfødte dynasti som hersket over oldtidens Egypt før den persiske erobringen i 525 f.Kr. Dette dynastiet styrte i tiden ca. 685–525 f.Kr. og denne epoken har også betegnelsen «Saite-perioden» etter byen Sais, hvor dynastiets faraoer hadde sin hovedstad. Det markerer også begynnelsen på senepoken i Egypt.[1]

Historie[rediger | rediger kilde]

Dette dynastiet sporet sin opprinnelse tilbake til 24. dynasti. Psamtik I (også skrevet Psammetichus, fra gresk Ψαμμήτιχος) var antagelig en etterkommer av Bakenrenef, og som følge av assyrernes invasjoner i løpet av styrene til Taharqa og Tantamani, ble han anerkjent som enekonge over hele Egypt. Mens det assyriske rike var opptatt med opprør og borgerkrig over kontrollen over den assyriske tronen, kastet Psamtik I sin bånd til assyrerne og opprettet allianse med Gyges, konge av Lydia, og rekrutterte leiesoldater fra Karia og Hellas for å stå imot assyriske angrep.

Med herjingen og ødeleggelsen av Ninive i 612 f.Kr. og sammenbruddet til det assyriske rike, greide både Psamtik I og hans etterfølgere å sikre egyptisk makt i Midtøsten, men videre framdrift ble drevet tilbake av babylonerne under Nebukadnesar II. Ved hjelp av greske leiesoldater, greide Apries å forhindre babylonske forsøk på å erobre Egypt. Derimot greide perserne å erobre landet, og deres konge, Kambyses II av Persia førte den egyptiske kongen, Psamtik III, til Susa i lenker. Det persiske akamenide-dynastiet overtok som herskere av Egypt.

Faraoene i det 26. dynasti[rediger | rediger kilde]

Det 26. dynasti kan være knyttet til det 24. dynasti. Den egyptiske oldtidshistorikeren Manetho begynner dynastiet med:

  • Ammeris nubieren, 12 (eller 18) år
  • Stefinates, 7 år
  • Nekepsos, 6 år
  • Neko, 8 år.

Da den nubiske kong Shabaka beseiret Bakenrenef, sønn av Tefnakht, opprettet han antagelig en nubisk hærfører som guvernør av Sais. Dette kan være den nevnte mannen Ammeris. Stefinates kan være en etterkommer av Bakenrenef. Han er tidvis referert til som Tefnakht II i litteraturen. Nekepsos har blitt identifisert med en lokal konge eller høvding ved navn Nekauba (678–672 f.Kr.). Manethos Neko er kong Neko I (672–664 f.Kr.), og var antagelig også en høvding eller guvernør av Sais. Manetho oppgir at hans regjeringstid varte i 8 år. [2] Neko ble drept i løpet av en konflikt med den nubiske kong Tantamani. Psamtik I flyktet til Ninive, hovedstad i det assyriske rike, og vendte tilbake til Egypt da den assyriske kong Asurbanipal beseiret Tanutamun og fordrev ham sørover igjen.[1] Dagens forskere har begynt 26. dynasti med regjeringstiden til Psamtik I.[1][2]

Farao Horus-navn Regjeringstid (f.Kr.) Grav Gemalinne(r) Kommentarer
Psamtik I Wahibre 664 - 610 f.Kr. Sais Mehytenweskhet Manetho oppgir hans styre som 54 år
Neko II Wehemibre 610 - 595 f.Kr. Khedebneithirbinet I
Psamtik II Neferibre 595 - 589 f.Kr. Takhuit
Apries Haaibre 589 - 570 f.Kr. Manetho oppgir hans styre til 19 år
Amasis II Khnemibre 570 - 526 f.Kr. Sais Tentkheta
Nakhtubasterau
Herodotos hevder at da Kambyses II invaderte Egypt, innså han at han ikke var i stand til å ta skikkelig hevn for Amasis' tidligere ugjerninger og renkespill, han gravde opp hans lik, skjendet det og brente hva som var igjen av mumien.
Psamtik III Ankhkaenre 526 - 525 f.Kr.

Sextus Julius Africanus hevder i hans ofte nøyaktige versjon av Manethos Epitome («sammendrag») at dynastiet hadde 9 faraoer og som begynte med en «Stefinates» (Tefnakht II) og sluttet med Psamtik III. Africanus nevner også at Psamtik I og Neko I styrte i henholdsvis 54 og 8 år.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Dodson, Aidan & Hilton, Dyan (2004): The Complete Royal Families of Ancient Egypt. The American University in Cairo Press, London
  2. ^ a b Kitchen, Kenneth A. (1986): The Third Intermediate Period in Egypt, 1100-650 B.C., Book & Supplement, Aris & Phillips. ISBN 978-0-85668-298-8

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Björman, Gun (1981): De gamla egyptierna, Stockholm: Natur och kultur

Se også[rediger | rediger kilde]