Ptolemaios VI Filometor

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Ptolemaios VI Filometor
Konge av ptolemeiske Egypt
Ptolemaios VI Filometor
Navn: Πτολεμαῖος Φιλομήτωρ
Regjeringstid: 181–145 f.Kr.
Født: Ca. 186 f.Kr.
Død: 145 f.Kr. (41 år)
Foreldre: Kleopatra I Syra (mor)
Ptolemaios V Epifanes (far)
Ektefelle: Kleopatra II
Barn: 1) Ptolemaios Eupator
2) Ptolemaio VII Neos
3) Kleopatra Thea
4) Kleopatra III [1]

Ptolemaios VI Filometor (gresk: Πτολεμαῖος Φιλομήτωρ; ca. 186–145 f.Kr.) var konge og farao av det ptolemeiske kongedømme i Egypt i tiden 181 til 145 f.Kr. Han var sønn av Ptolemaios V Epifanes og Kleopatra I Syra, og bror av Kleopatra II som han også giftet seg med i henhold til egyptisk skikk.

Barnekonge[rediger | rediger kilde]

Beskadiget kjempehode av Ptolemaios VI

Ptolemaios etterfulgt offisielt da han var rundt fem år gammel i 180 f.Kr. etter at hans far var blitt myrdet, men hans mor styrte som regent i hans sted fram til hennes død i 176 f.Kr. Hans epitet, Filometor, betyr «han som elsker sin mor», φίλος («elskede», «venn») + μήτηρ («mor»). Det påfølgende året giftet han seg med sin søster Kleopatra II slik skikken var blant de egyptiske faraoer.

I 170 f.Kr. krevde vokterne til Ptolemaios VI Filometor tilbakelevering av Koilesyria. Selevkiderikets Antiokos IV Epifanes grep initiativet med å angripe Egypt, og startet således den sjette syriske krig. Antiokos IV invaderte Egypt i 169 f.Kr., og til tross for at han var seierrik, klarte ikke å erobre Alexandria eller ta Ptolemaios VI til fange, men Egypt var beseiret og var underlagt Selevkiderikets krav. Antiokos IV krevde at Ptolemaios VI sendte vekk sine rådgivere Komanos og Kineas, og fikk nye. I praksis ble Ptolemaios VI gjort til hans vasallkonge.

Triumviratet[rediger | rediger kilde]

I Alexandria gjorde folket opprør og utropte Kleopatra II og Ptolemaios VIs sønn Ptolemaio VII Neos Filopator til felles herskere. [1] Men allerede året etter kom Ptolemaios VI til ordning med Kleopatra II og sønnen. Samtidig dukket også Ptolemaios VIs bror opp og krevde sin rett som hersker i disse urolige tidene. Han hadde samme fornavn, Ptolemaios VIII «Fyskon» («store mave»). Disse tre inngikk et triumvirat. I 168 f.Kr. invaderte Antiokos IV Egypt på nytt, slo seg helt fram til hovedstaden og la Alexandria under beleiring. Han ville ha erobret byen om ikke den romersk ambassadør Gaius Popilius Laenas oppsøkte ham og slo truende fast at om han ikke trakk seg tilbake ville Selevkideriket være i krig med Romerriket. Antiokos IV valgte å trekke seg tilbake.[2]

I tiden 169–164 f.Kr. styrte triumviratet i Egypt; Ptolemaios VI, hans søsterdronning Kleopatra II og hans yngre bror Ptolemaios VIII Fyskon. Forholdene var fortsatt urolige og i 165 f.Kr. kom det nytt opprør fra de innfødte egypterne. Året etter var de kriger i både Faiyum og Thebais, og det samme året ble Ptolemaios VI fordrevet av sin bror.

Enekonge[rediger | rediger kilde]

Ring med Ptolemaios VI Filometor som hellenistisk konge
Ring med Ptolemaios VI Filometor som egyptisk farao (Louvre)

Han reiste til Roma for å søke støtte. I juli 163 f.Kr. er han tilbake i Egypt og tok tronen tilbake. Han erklærte amnesti for opprørerne og ga tilflukt i Egypt for jøder som hadde flyktet fra krigen i Judea mellom Antiokos IV og makkabeerne (de jødiske opprørerne). Ptolemaios VIII Fyskon ble gjort til hersker av Kyrenaika (den østlige kystregionen av Libya). Ptolemaios VI Filometors forsøkte å utvide sin makt ved å erobre Kypros, men feilet. [1] I Egypt var Ptolemaios VI Filometors styre urolig med stadige opprør. Han forsøkte å forsone seg med den yngre broren ved å tilby ham sin datter Kleopatra Thea.

Krigen i Syria[rediger | rediger kilde]

I 150 f.Kr. blandet han seg inn i de indre forhold i Selevkideriket. Etter Antiokos IV Epifanes' død støttet han først Demetrios I Soter, men skiftet deretter side og støttet motkongen Aleksander I Balas, en tvilsom fyr som utga seg for å være en sønn av Antiokos IV Epifanes, og lot ham gifte seg med sin datter Kleopatra Thea. I 147 f.Kr. dro Ptolemaios VI til Syria med sin hær for å støtte Aleksander I Balas mot Demetrios II Nikator, en sønn av Demetrios I Soter som døde i 150 f.Kr. Ganske snart fant Ptolemaios VI det for godt å bytte side og gi sin støtte til Nikator. Datteren Kleopatra Thea giftet seg på nytt med Demetrios II Nikator i 145 f.Kr.[1]

I slaget ved Antiokia ble Aleksander I Balas beseiret og flyktet sørover til nabateere øst for Palestina, men de ønsket å stå på god fot med egypterne og kappet av ham hodet og sendte det til den egyptiske kongen. Men Ptolemaios VI var blitt dødelig såret i det samme slaget og døde kort tid deretter. De egyptiske troppene marsjerte hjem, uten leder og desillusjonerte, og med Balas også død, ble Demetrios ubestridt hersker av Selevkideriket.[3]

Hans sønn og arving, Ptolemaio VII Neos Filopator ble myrdet av Ptolemaios VIII Fyskon som deretter ble konge av ptolemeiske Egypt. Kleopatra II giftet seg med den nye kongen, og han giftet seg samtidig med hennes datter Kleopatra III

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d Ptolemy VI Philometor, Livius.org
  2. ^ Polybios 29.27.4; Titus Livius 45.12.4ff.
  3. ^ Bevan, E. R. (1927): The House of Ptolemy, kapittel IX Ptolemy VI, Philometor, Methuen Publishing, London

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Ptolemaios V Epifanes
Kleopatra I 
Farao i Egypt
Ptolemeerdynastiet
med Kleopatra I
Kleopatra II
Ptolemaios VIII Fyskon

Etterfølger:
 Ptolemaios VIII Fyskon 
Forgjenger:
 Ptolemaios VIII Fyskon 
Farao i Egypt
Ptolemeerdynastiet
med Kleopatra II
Ptolemaios VIII Fyskon
Ptolemaios VII Neos Filopator

Etterfølger:
 Kleopatra II
Ptolemaios VII Neos Filopator