Ptolemaios Keraunos

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Ptolemaios Keraunos
Konge av Makedonia
Navn: Πτολεμαῖος Κεραυνός
Regjeringstid: 281-279 f.Kr.
Født: Ukjent, Egypt
Død: 279 f.Kr.
Foreldre: Ptolemaios I Soter (far)
Eurydike (mor)
Ektefelle: Arsinoe II
Barn: Ingen

Ptolemaios Keraunos (gresk: Πτολεμαῖος Κεραυνός, død 279 f.Kr.) var konge av Makdonia fra 281 f.Kr. til 279 f.Kr. Hans epitet Keraunos er gresk for «torden» eller «lynstråle».

Den egyptiske trone[rediger | rediger kilde]

Han var den eldste sønnen til Ptolemaios I Soter av det ptolemeiske kongedømme i Egypt og hans tredje hustru Eurydike, datter av den makedonske regenten Antipatros.[1] Hans yngre halvbror, også kalt for Ptolemaios, ble arving av Egypt, og i 282 f.Kr. kom han på tronen som Ptolemaios II Filadelfos.

Det hadde vært klart at Keraunos, som den eldste sønnen, skulle etterfølge sin far på den egyptiske tronen, men mot slutten av sitt liv begynte Ptolemaios I Soter foretrekke Filadelfos. Den oppgitte grunnen er hoffintriger hvor Eurydike og Berenike, en annen hustru, spilte sine roller. Det er uvisst hvor korrekt denne rivaliseringen er.

Mordet på Lysimakhos' sønn[rediger | rediger kilde]

I mellomtiden hadde Keraunos forlatt Egypt og kom til hoffet til Lysimakhos, konge av Trakia, Makedonia og den vestlige delen av Anatolia. Lysimakhos var gift med Arsinoe II, en halvsøster av Keraunos. Fra et tidligere ekteskap hadde Lysimakhos en sønn ved navn Agathokles som var gift med Lysandra, helsøster av Keraunos. Det var innlysende at Agathokles skulle etterfølge sin far, og det betydde at Arsinoe og hennes tre sønner ville bli underlagt sin halvsøster. Hun begynte å baktale Agathokles og til sist ble Lysimakhos overbevist om at sønnen hadde forræderske hensikter og fikk ham kastet i fengsel. Det hevdes at det var Keraunos som drepte Agathokles mens han var fange.

Om det er sant eller ikke er uvisst, men det står i motsetning til at han fulgte sin søster Lysandra da hun flyktet østover til hoffet til Selevkos I Nikator i Babylon. Selevkos synes å ha sett en mulighet for å skaffe seg egne fordeler ved å kile seg inn mellom Lysimakhos' Trakia og ptolemeiske Egypt på vegne av Lysandra. Han forberedte seg på invadere Lysimakhos' landområder, og Keraunos ble en soldat i hans hær.[2]

Krigen mot Lysimakhos[rediger | rediger kilde]

Vinteren 282/281 f.Kr. invaderte Selevkos besittelsene til Lysimakhos i Anatolia. Lysimakhos krysset Hellespont og dro inn i Lydia for å møte Selevkos. Det var to gamle krigskjemper som møttes; Lysimakhos var 77 år og Selevkos 80 år. I slaget ved Korupedion i nærheten av Sardis ble Lysimakhos beseiret og drept. [2]

Selevkos dro deretter videre nordvest hvor ingenting kunne forhindre ham å underlegge seg Trakia og Makedonia til sitt allerede store rike. Imidlertid oppnådde han aldri dette da han ble stukket ned og drept av Ptolemaios Keraunos, som grunnet dette brå drapet fikk tilnavnet Keraunos, «lynstrålen». I henhold til den babylonske kongeliste skjedde mordet mellom 26. august og 24. september 281 f.Kr. [2][3]

Den makedonske trone[rediger | rediger kilde]

Ptolemaios Keraunos reiste deretter raskt til Lysimakia hvor han må snakket godt for seg selv, og antagelig ved å henvise til at han var et barnebarn av Antipatros, og ble utropt som konge av Makedonia av den makedonske hæren.[3] På dette tidspunktet hadde han også formelt oppgitt sitt krav på den egyptiske tronen. [4]

For å stabilisere sin makedonske trone, ba ham sin halvsøster Arsinoe II, den eksisterende dronningen av Makedonia, om gifte seg med seg, noe hun gjorde, antagelig i håpet om at det ville øke sjansene til sine sønner.

Keraunos inngikk i 281 f.Kr. en allianse med Pyrrhus av Epirus. Hans nærmeste rival var Antigonos II Gonatas, sønn av en tidligere makedonsk konge, Demetrios I Poliorketes, men Gonatas var begrenset til byen Demetriada[5] i Thessalia, noe som viser at Keraunos også hadde innflytelse i Hellas.

Drapet på Arsinoes sønner[rediger | rediger kilde]

Arsinoe II var ikke tilfreds med situasjonen. Etter hvert som Ptolemaios Keraunos ble mer mektig, ble hun bekymret for sine sønners sikkerhet. Mens Keraunos var ute på krigstokt, konspirerte hun mot ham i hovedstaden Kassandreia sammen med sine sønner. Keraunos fikk vite om dette, stormet inn i hovedstaden og drepte to av de yngste sønnene mens den eldste klarte å flykte nordover til Dardania, en historisk region på Balkan.

Arsinoe II selv flyktet til Egypt hvor hun faktisk klarte å posisjonere seg til å gifte seg med enda en bror, kong Ptolemaios II Filadelfos. Dennes eksisterende hustru, som faktisk også het Arsinoe I, ble på lignende konspirerende vis anklaget for forræderi, men dog ikke drept, kun forvist til langt sør i Egypt. Det var da Ptolemaios II fikk sitt epitet Filadelfos, «søsterelsker».[4]

Død[rediger | rediger kilde]

Selv om Ptolemaios Keraunos var på høyden av sin makt, levde han ikke lenge etterpå. Fra nord strømmet det bølger av keltisktalende barbarer, galatere, ledet av en hærfører som greske kilder kaller for Bolgios.[6] Han drev storstilte angrep på Makedonia og nordlige Hellas. I 279 f.Kr. ble Keraunos beseiret da han forsøkte å stoppe invasjonen. Han ble tatt til fange og deretter halshugget.[4]

Hans død førte til kaos og forvirring i Makedonia i særdeles siden ingen av hans etterfølgere klarte å skape stabilitet, blant annet Meleagros, en uklar bror av Keraunos som antagelig må ha fulgt ham fra Egypt. Han ble Keraunos' etterfølger, men styrte i kun to måneder i 279 f.Kr. før makedonerne avsatte ham.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Hölbl, Gūnther (2001), s. 24
  2. ^ a b c Lendering, Jona: Ptolemy Keraunos, Livius.org
  3. ^ a b Hölbl, Gūnther (2001), s. 35
  4. ^ a b c Hölbl, Gūnther (2001), s. 36
  5. ^ The Ancient city of Demetriada
  6. ^ Pausanias: Beskrivelse av Hellas, 10.19-23; Junianus Justinus: Epitome of Pompeius Trogus' Histories 24.4-8

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Lysimakhos 
Konge av Makedonia
Etterfølger:
 Meleagros