Ptolemaios IX Lathyros

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Ptolemaios IX Soter II, Lathyros
Konge av ptolemeiske Egypt
Ptolemaios IX Lathyros
Navn: Πτολεμαῖος Σωτήρ Λάθυρος
Regjeringstid: i 3 omganger
Født: Ca. 140/139 f.Kr.
Død: desember 81 f.Kr., Alexandria
Foreldre: Kleopatra III (mor)
Ptolemaios VIII Fyskon (far)
Ektefelle: 1) Kleopatra IV
2) Kleopatra Selene I
3) Ukjent kvinne
Barn: 1) Kleopatra Berenike III
2) Ptolemaios XII Auletes
3) Ptolemaios av Kypros
4) Kleopatra VI Tryfaena[1]

Ptolemaios IX Soter II eller Lathyros (gresk: Πτολεμαῖος Σωτήρ Λάθυρος; født 140/139 f.Kr. - død desember 81 f.Kr.) var konge og farao av det ptolemeiske kongedømme i Egypt i tre omganger, fra 116 til 110 f.Kr.; fra 109 til 107 f.Kr.; og fra 88 til 81 f.Kr. I de mellomliggende periodene var det hans bror Ptolemaios X Aleksander som styrte. Han var sønn av Ptolemaios VIII Fyskon og Kleopatra III.

Liv og karriere[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

I løpet av borgerkrigene mellom Ptolemaios VIII Fyskon og hans mor Kleopatra II, tidsrommet 132-127 f.Kr., levde Ptolemaios Lathyros med sin mor Kleopatra III og øvrige familiemedlemmer på Kypros. I henhold til den kongelige skikk i Egypt ble Ptolemaios Lathyros gift med sin søster Kleopatra IVpå Kypros, noe som må tolkes som en forberedelse av en gang å overta tronen i Egypt som den eldste sønn. Senere ble han gjort til guvernør av Kypros.

Hans epitet Lathyros henviser til en særskilt belgplante som på norsk heter fôrskolm (Lathyrus sativus).[2] Den mer ærerike betegnelsen Soter er avledet fra det greske epitet σωτήρ (sōtēr), i betydningen «frelser» eller «befrier».

Farao for første gang[rediger | rediger kilde]

Tetradrakme i sølv av Ptolemaios Lathyros

Den 28. juni 116 døde Ptolemaios VIII Fyskon etter å ha gjenvunnet Egypt fra sin mor. Fyskon overlot i sitt testamente at hans hustru Kleopatra III skulle fortsette som regent og styre sammen med den sønn som hun måtte foretrekke. Hun valgte da den yngste sønnen, Aleksander, men folket i Alexandria protesterte, og motvillig måtte hun gjøre sin eldste sønn til tronarving, Ptolemaios IX Soter II eller Lathyros. Han var da fjorten år gammel. [3] Moren var åpenbart lite fornøyd med Kleopatra IV som hans dronning, presset henne ut og erstattet henne med en annen datter, den yngre Kleopatra Selene I, som han giftet seg med i mars 115 f.Kr.

Senere hevdet moren at Lathyros hadde forsøkt å drepe henne, og derfor avsatte ham og plasserte isteden sin favorittsønn Ptolemaios X Aleksander på tronen. Imidlertid synes det som om Kleopatra III ble trett av Aleksander og avsatte ham. Hun plasserte i 109 f.Kr. Lathyros igjen på tronen. Det nye forsøket varte i to år og fram til 107 f.Kr., skjønt fra oktober 110 til februar 109 f.Kr. erstatter Aleksander sin bror enda en gang, om enn kortvarig. Allerede i mars 108 f.Kr. ble Aleksander igjen plassert på tronen og Lathyros flyktet til Kyrene i Libya. Heller ikke denne gangen var moren fornøyd, og Lathyros kom tilbake, skjønt i oktober samme år flykter han til Kypros, men etterlater både Kleopatra Selene I og barna tilbake, mens Aleksander ble igjen Kleopatra IIIs medhersker. [3]

Base på Kypros[rediger | rediger kilde]

Fragment av stele av Lathyros, 115 f.Kr., fra Aswan.

Lathyros kjempet imot fra sin base på Kypros. Et flåteangrep fra Alexandria tvang ham til å flykte til Seleukia Pieria (havnebyen til Antiokia)[4] men kom raskt tilbake. Moren Kleopatra III giftet bort hans hustru Kleopatra Selene I til hans fetter Antiokos VIII Grypos i det hellenistiske Selevkideriket. Stridene mellom de ulike dynastiene i Egypt og Selevkideriket gjorde det mulig for de hasmonske herskerne av Judea, Johannes Hyrkanos II og Aristobulos II til å sikre uavhengighet for Judea og ta kontroll over det meste av Palestina. [5] Selevkidekongen Antiokos IX Kyzikenos rykket i 103 f.Kr. inn i Judea, og han fikk da støtte fra Lathyros, som da håpet at Judea ville bli det første skritt i retning av Egypt. Kanskje av samme årsak invaderte Ptolemaios X Aleksander Judea, nådde helt fram til Damaskus før han snudde, men Ptolemaios Lathyros invaderte Egypt, men ble den 20. februar 102 beseiret av moren Kleopatra III i nærheten av Pelusium. Etter seks år med felles styre var Ptolemaios X Aleksander åpenbart gått trett av den viljesterke, men vinglete moren og fikk henne myrdet i den 26. oktober 101 f.Kr.[6]

Selevkideriket[rediger | rediger kilde]

Borgerkrigen i Selevkideriket var for lengst blitt innviklet i de dynastiske stridighetene i Egypt. Antiokos VIII Grypos, gift med Kleopatra Selene I, kontrollerte de nordlige delene av Selevkideriket, og ble støttet av Ptolemaios X Aleksander. Antiokos IX Kyzikenos, støttet av Ptolemaios IX Lathyros, kontrollerte de sørlige delene av Selevkideriket. [3]

I 96 f.Kr. døde Grypos, og hans hustru giftet seg da med Kyzikenos. En sønn av Grypos, Selevkos VI Epifanes, beseiret Kyzikenos som samtidig ble drept. Kleopatra Selene I, igjen enke, giftet seg med Antiokos X Eusebes som igjen beseirer Selevkos VI. [3]

I 88 f.Kr. førte uro i Egypt til at borgerne i Aleksander forviste Ptolemaios X Aleksander. Årsakene er noe uklare, men muligens var det trette av krigen i Judea. Det ga uansett sjansen for Ptolemaios IX Lathyros som kom tilbake til Egypt i mai samme år ble konge for tredje gang. I oktober forsøkte Aleksander å gjenvinne sin posisjon med en hær, men han ble beseiret av Lathyros. Aleksander flyktet til Myra i Lykia hvor atter forsøkte å samle sammen en ny hær. Han forsøkte å få militær støtte fra romerne, som sa seg villige om han etterlot arveretten til Roma. Men allerede samme år, antagelig i desember, havnet i et slag på Kypros mot general Kaereas og ble drept.

Farao for tredje gang[rediger | rediger kilde]

Ptolemaios IX Lathyros forsøkte i Egypt å gjenoppbygge sin posisjon som konge og farao. Han besøkte Memfis og gjenopprettet orden i Thebais. Selv om det Egypt han hadde arvet var svekket av interne opprør og år med avhengighet til Roma, forsøkte han å utvikle en uavhengig egyptisk utenrikspolitikk ved å ikke støtte romerske hærtokt i Hellas og Anatolia, men han døde uten å makte å løfte Egypt politisk til stabilitet og tidligere tyngde. [5] Hans sønn Ptolemaios XII Auletes var født utenfor ekteskap med en egyptisk kvinne, og det ble Kleopatra Berenike III, hans datter med Kleopatra Selene I, som overtok Egypts trone.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Det er noe uklart hvem av hustruene som fødte en del av barna. Livius.org har forsøkt å innføre en andre ukjent hustru, men første da opp samme barn for andre gang.
  2. ^ Nummerering av ptolemeerne er en moderne oppfinnelse; grekerne skilte dem ved deres epiteter (tilnavn). Nummereringen gitt her er den nåværende konsensus, men det har vært en del faglig uenighet og debatt på 1800-tallet om hvilken av de senere med navn Ptolemaios, noe de alle het av tradisjonelle årsaker, skulle bli medregnet som styrende konger. Ettersom eldre kilder kan oppgi et tall som enten er høyere eller lavere, er epitetene den mest sikre måten å avgjøre hvilken Ptolemaios som faktisk er referert til hvert gitt tilfelle.
  3. ^ a b c d «Ptolemy IX Soter», Livius.org
  4. ^ Seleucia in Pieria, Livius.org
  5. ^ a b Ptolemy IX Lathyrus, Mahlon H. Smith
  6. ^ Dodson, Aidan; Hilton, Dyan (2004): The Complete Royal Families of Ancient Egypt

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori: Ptolemaios IX Lathyros – bilder, video eller lyd


Forgjenger:
 Ptolemaios VIII 
Farao i Egypt
Ptolemeerdynastiet
Første styre
med Kleopatra III og Kleopatra IV og Kleopatra Selene I

Etterfølger:
 Ptolemaios X 
Forgjenger:
 Ptolemaios X 
Farao i Egypt
Ptolemeerdynastiet
Andre styre

Etterfølger:
 Ptolemaios X 
Forgjenger:
 Ptolemaios X 
Farao i Egypt
Ptolemeerdynastiet
Tredje styre

Etterfølger:
 Berenike III