Kleopatra Selene I

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Kleopatra Selene I
Dronning av Egypt
og Selevkideriket
Kleopatra Selene I
Navn: η Κλεοπάτρα Σελήνη
Født: Ca. 135-130 f.Kr, Egypt
Død: 69 f.Kr., Seleukia
Foreldre: Ptolemaios VIII Fyskon (far)
Kleopatra III (mor)
Ektefelle‍(r): 1) Ptolemaios IX Lathyros
2) Ptolemaios X Aleksander ?
3) Antiokos VIII Grypos
4) Antiokos IX Kyzikenos
5) Antiokos X Eusebes
Barn: Med Ptolemaios IX::
1) Kleopatra Berenike III
Med Ptolemaios X::
2) Ptolemaios XI ??
Med Antiokos X Eusebes:
3) Antiokos XIII Asiatikos
4) Selevkos VII Kybiosaktes

Kleopatra Selene I (gresk: η Κλεοπάτρα Σελήνη; født ca. 135-130 f.Kr. - død 69 f.Kr.) var dronning av det ptolemeiske kongedømme i Egypt og siden dronning av levningene av det hellenistiske Selevkideriket ved å være å være gift med en rekke forskjellige konger. Hun var datter av Ptolemaios VIII Fyskon og hans niese Kleopatra III av Egypt

Liv[rediger | rediger kilde]

Hennes opprinnelige navn var kun Selene, men da hun havnet på ptolemeiske tronen la hun til navnet Kleopatra da hun ble gift med Ptolemaios IX Lathyros, sin bror, i mars 115 f.Kr.[1] Han hadde da vært tidligere gift med hennes søster Kleopatra IV, men som ble tvunget ut av sin mor samme år.[2] Selene ble imidlertid ikke gjort til medregent, i motsetning til mange av søsterhustruene til de ptolemeiske kongene. Den rollen aktet den viljesterke moren Kleopatra III beholde for seg selv.

Selene fødte Lathyros minst en datter, Kleopatra Berenike III, og to sønner,[3] Ptolemaios XII Auletes og Ptolemaios av Kypros.

Det er mulig at Kleopatra Selene også kan identifiseres med den «ukjente hustru» som hennes andre bror, Ptolemaios X Aleksander, fikk sønnen Ptolemaios XI Aleksander med. Om det er riktig ble hun da gift med broren Aleksander antageligvis i ca. 107 f.Kr., og deretter ble ekteskapet oppløst av moren Kelopatra III antagelig ca. 103 f.Kr.[4]

I 107 f.Kr. da forholdet og samarbeidet mellom Lathyros og Kleopatra III, hans mor og medregent, ble kraftig forverret, ble han tvunget til flykte fra Egypt og til Kypros hvor han aktet å skaffe seg en hær. Bak seg etterlot han seg sin hustru og sine barn. Med hæren forsøke han fra sørlige Syria, via Fønikia, å invadere Egypt i 103 f.Kr. for å gjenvinne tronen. I mellomtiden etablerte Kleopatra III en allianse med en av de stridende selevkidekongene i Syria, Antiokos VIII Grypos. Alliansen ble på vanligvis sikret ved dynastisk giftemål. Kleopatra III ga ham Kleopatra Selene som ektefelle.[5] Grypos' tidligere hustru var Kleopatra Selenes eldre søster Tryfaena som hadde blitt drept i år 111 f.Kr. av Grypos' stebror Antiokos IX Kyzikenos.

I Syria varte borgerkrigen mellom Grypos og Kyzikenos over tronen til Selevkideriket fram til 96 f.Kr. da Grypos ble myrdet i Antiokia. Etter at Kyzikenos hadde inntatt hovedstaden giftet han seg med Kleopatra Selene. Faktisk hadde Kyzikenos tidligere vært gift med Kleopatra Selenes eldre søster Kleopatra IV, som hadde blitt drept av den andre søsteren Tryfaena, da gift med Grypos, i 112 f.Kr.

Kyzikenos kom imidlertid heller ikke til å leve særlig lengre. Grypos hadde fem sønner med Tryfaena, og de alle kjempet om tronen i Antiokia. I 95 f.Kr. ble Kyzikenos drept i et slag mot Selevkos VI Epifanes, den eldste av Grypos' sønner. Etter at Kyzikenos' død giftet Antiokos X Eusebes, Kyzikenos' sønn med Kleopatra IV, seg med sin stemor Kleopatra Selene og styrte over Antiokia etter at Epifanes' var død. Kleopatra Selene fødte ham to sønner, den ene av dem var Antiokos XIII Asiatikos.

Antiokos X Eusebes ble drept enten i 92 f.Kr. i et slag mot partierne, eller i 83 f.Kr. Etter hans død fryktet Kleopatra Selene for sin sikkerhet og forlot Syria for å søke relativ trygghet i Kilikia.

Situasjonen i Egypt hadde som i Syria lenge vært slitt i en opprivende dynastisk borgerkrig. Som følge av mordet på hennes nevø Ptolemaios XI Aleksander i år 80 f.Kr. var Kleopatra Selene den eneste gjenværende legitime medlemmet av ptolemeerdynastiet. Hun krevde den egyptiske tronen på vegne av sine sønner fra sitt fjerde ekteskap, men folket i Alexandria valgte heller den illegitime Ptolemaios XII Auletes som ny konge. Kleopatra Selene sendte sine sønner til Roma for hevde sine krav for det romerske senatet, men de nådde ikke fram og reiste tilbake to år senere.[6]

I 69 f.Kr. beleiret den armenske konge Tigranes den store henne i Ptolemais, grep henne, fraktet henne til Seleukia hvor hun til sist ble drept.[7]

Et år senere påførte romerne armenerne flere militære nederlag, og Kleopatra Selenes sønn Antiokos XIII Asiatikos, den siste kongen av selevkidedynastiet, forsøkte uten hell å forene levningene av den en gang så store og mektige Selevkideriket. I 63 f.Kr. var Syria endelig erobret av Romerriket, og det kongerike som Selevkos I Nikator hadde grunnlagt 240 år tidligere, var blitt underlagt Roma.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Strabon: Geografika 16, s. 749; Josefus: Ioudaike archaiologia (Jødisk forhistorie) 13.420.
  2. ^ Junianus Justinus 39.3.2
  3. ^ Junianus Justinus 39.4.1
  4. ^ Cleopatra Selene, Ptolemaic Dynasty
  5. ^ Junianus Justinus 39.4.4
  6. ^ Cicero: In Verrem actio 4.61-68
  7. ^ Josefus: Ioudaike archaiologia (Jødisk forhistorie) 13.420; Strabon: Geografika 16, s. 749

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Stähelin, Felix (1921): «Kleopatra 22» i: Realencyclopädie der Classischen Altertumswissenschaft, bind XI 1, spalte 782-784.

Whitehorne, John (1994): Cleopatras, Routledge, s. 164–173.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]