Skånsk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Skånsk (svensk: skånska, dansk: skånsk) er en dialektgruppe som danna del i det skandinaviske dialektkontinuumet, for det meste talt i provinsen Skåne i det sørlige Sverige. Av de fleste historiske lingvister regnes det som en østdansk dialektgruppe,[1] men har normalt blitt behandla som sørsvenske dialekter i Sverige på grunn av den store påvirkninga fra svensk, og den tradisjonelle tankegangen i skandinavisk dialektlære om at isoglosser ikke krysser landegrenser.[2] Noen språkforskere har imidlertid klassifisert dialektgruppa som «sørskandinavisk», og noen, deriblant Elias Wessén, har ansett gammelskånsk som et eget språk som verken var del av gammeldansk eller gammelsvensk.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Harry Perridon (2003). «Dialects and written language in Old Nordic II: Old Danish and Old Swedish». I Oskar Bandle, Kurt Braunmuller, Ernst Hakon Jahr, Allan Karker, Hans-Peter Naumann og Ulf Teleman. The Nordic Languages: An International Handbook of the History of the North Germanic Languages, I. ISBN 3-11-014876-5. 
  2. ^ Kristian Ringgaard (2003). «General history of Nordic dialectology». I Oskar Bandle, Kurt Braunmuller, Ernst Hakon Jahr, Allan Karker, Hans-Peter Naumann og Ulf Teleman. The Nordic Languages: An International Handbook of the History of the North Germanic Languages, I. ISBN 3-11-014876-5. 
  3. ^ Åke Holmbäck og Elias Wessén (1933). Svenska landskapslagar, 4th ed.: Skåne och Gutalagen.