Mordechai Vanunu

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Mordechai Vanunu
מרדכי ואנונו
Født Mordechai Vanunu
13. oktober 1954 (59 år)
Marokko Marokko
Yrke Atomtekniker, fredsaktivist, universitetsrektor

Mordechai Vanunu (hebraisk: מרדכי ואנונו, født 13. oktober 1954 i Marrakech) er en israelsk fredsaktivist og tidligere atomtekniker, som gjorde Israels utvikling og besittelse av kjernefysiske masseødeleggelsesvåpen kjent for allmennheten i 1986. Dette førte til at Vanunu samme år ble kidnappet av Israel (fra Italia), dømt til 18 års fengsel og holdt fengslet til 2004, i mange år i isolat. Han ble sluppet fri fra fengselet i 2004, men har ikke fått forlate Israel og får heller ikke snakke med utlendinger. Amnesty International har uttalt at «organisasjonen anser Mordechai Vanunu som en samvittighetsfange og krever at han blir sluppet fri umiddelbart».[1]

Vanunu var universitetsrektor (Lord Rector) ved University of Glasgow fra 2005 til 2008, og er æresdoktor ved Universitetet i Tromsø siden 2001. Han har mottatt Right Livelihood Award (1987) og Folkets Fredspris (2005), og er nominert til Nobels fredspris (bl.a. av tidligere fredsprisvinner Joseph Rotblat) en rekke ganger.[2][3] Daniel Ellsberg har beskrevet ham som «den største helten i atomalderen».[4]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Vanunu ble født i Marrakech i Marokko, i en jødisk familie; faren var rabbiner. I 1963, da han var ni år, emigrerte han til Israel sammen med foreldrene og fire av sine 11 brødre og søstre. Han gikk på en ultraortodoks grunnskole, og på en yeshiva (religiøs skole) drevet av Bnei Akiva. Vanunu fullførte militærtjeneste i IDF som sappør, med graden førstesersjant. Etter militærtjenesten, fra 1976 til 1985, arbeidet han som atomtekniker og skiftleder ved atomanlegget Dimona i Negevørkenen. Samtidig var han deltidsstudent i geografi og filosofi ved Ben-Gurion-universitetet. På denne tiden ble han kritisk til Israels behandling av palestinerne, og dannet en fredsgruppe kalt Campus sammen med fire andre jødiske studenter og fem arabiske studenter, og som gikk inn for én stat i Palestina. Vanunu var også aktiv i en gruppe kalt Bevegelsen for fred. Tidlig på 1980-tallet konverterte Vanunu fra jødedommen til kristendommen. Vanunu tok baccalaureusgrad i filosofi og geografi ved Ben Gurion-universitetet i 1985. Han har mottatt en æresdoktorgrad ved Universitetet i Tromsø.

Avsløringen av Israels atomvåpenprogram[rediger | rediger kilde]

I 1986 overførte Vanunu fotografier fra atomanlegget Dimona til den britiske avisen The Sunday Times, som senere trykket bildene. Avisen lovet samtidig Vanunu $100 000 for å skrive en bok om saken.[5] Samtidig lurte en kvinnelig israelsk agent Vanunu til å dra til Roma, der han ble kidnappet av Mossad i all hemmelighet og ført til Israel. Bortføringen kunne like gjerne blitt foretatt i London, men israelerne ønsket ikke problemer med britiske myndigheter, og man anså Roma som et bedre alternativ. I Jerusalem ble Vanunu stilt for retten for forræderi og spionasje, og han ble dømt til 18 års fengsel.

Under fangenskapet ble Vanunu holdt 12 år i isolasjon. Under sitt lange fangenskap, og hele tiden etterpå, har Vanunu nektet å snakke hebraisk, og kommuniserer utelukkende på engelsk.[6] Amnesty International beskrev behandlingen av Vanunu som «grusom, inhuman og nedverdigende behandling [...], slik som er forbudt gjennom internasjonal lov».[7] Israelske myndigheter hevder at fasilitetene i Vanunus fengselscelle var bedre enn i gjennomsnittlige israelske fengsler. Videre påpeker de at hverken Den europeiske menneskerettighetskonvensjon eller FNs økonomiske og sosiale råds minimumsregler for behandling av fanger nevner noe forbud mot isolasjon, på tross av disse dokumentenes gjennomgående høye krav til behandling av fanger.[8]

Vanunu blir av mange menneskerettighetsgrupper ansett som en samvittighetsfange og ofte sammenlignet med den tyske pasifisten Carl von Ossietzky.[9] I Israel er synet på Vanunu motsatt. Shimon Peres uttalte i forbindelse med løslatelsen at «Vanunu forrådte sitt land og fikk en rettferdig straff».[10] Etter at det ble kjent at Vanunu uttalte at «vi trenger ikke en jødisk stat, det må være en palestinsk stat»,[11] ble Vanunu enda mer upopulær i Israel. De fleste israelere ser på ham som en forræder.[12]

Vanunu ble løslatt fra israelsk fengsel 21. april 2004. Han har imidlertid blitt nektet å forlate Israel, slik han ønsker, og blir også nektet å snakke med utlendinger. Den israelske riksadvokaten Menachem Mazuz begrunnet tiltakene mot Vanunu med hensynet til statens sikkerhet, da Vanunu skal ha uttalt at han ønsker å avsløre flere statshemmeligheter.[13]

Vanunu har uttalt at han blir forfulgt av israelske myndigheter fordi han er kristen: «Jeg led her i 18 år fordi jeg er kristen».[14]

Internasjonal støtte og asyl[rediger | rediger kilde]

Mordechai Vanunu ble i 2001 kreert til æresdoktor ved Universitetet i Tromsø. Han har blitt nominert til Nobels fredspris hvert år fra 1988 til 2004, og mottok i 1987 Right Livelihood Award. I desember 2004 ble han valgt til rektor ved universitetet i Glasgow (Skottland). Dette er en ren æresstilling som tidligere har vært innehatt av et stort antall fremstående britiske politikere, bl.a. statsministrene Benjamin Disraeli og Arthur Balfour. I 2005 mottok Vanunu Folkets Fredspris i Norge.

Asyl[rediger | rediger kilde]

I oktober 2004 søkte Vanunu politisk asyl i Norge. Han sendte også søknader til Sverige, Danmark, Irland og Frankrike, og sa at han ville ta imot beskyttelse fra et hvilket som helst land som ville gi ham det. Tidligere statsminister Kåre Willoch (H) har tatt til orde for Norge har moralsk plikt til å gi Vanunu politisk asyl.[15] Det gjorde også Lars Sponheim da han var Venstreleder. Han uttalte at Vanunu var en viktig varsler og at han derfor bør få opphold i Norge.[16] Universitetet i Tromsø har tilbudt Vanunu jobb på fredsstudiet sitt.

Den 9. april 2008 ble det via Bergens Tidende gjort kjent at daværende kommunalminister Erna Solberg høsten 2004 hadde instruert norsk UDI om å avslå søknaden til Vanunu. Dette til tross for at UDI mente at han oppfylte alle aktuelle vilkår for å få innvilget asyl.[17] Vanunu uttalte samme dag som opplysningene ble kjent at «jeg er skuffet, men ikke overrasket over å høre at det lå politiske motiver bak den avslåtte søknaden om asyl i Norge».[18] 10. april bestemte den norske regjeringen at Vanunu kan få arbeids- og oppholdstillatelse i Norge. Avgjørelsen, som er blitt kritisert av Vanunus støttespillere, ble tatt etter medienes avsløring av tidligere statsråd Erna Solbergs innblanding i saken. Vanunu har selv uttalt at en arbeidstillatelse ikke er verdt noe, og at norske styresmakter må presse Israel til å la ham reise ut av Israel.[19] Israelere har ikke visumplikt til Norge.[20] Det betyr i praksis at Vanunu automatisk hadde fått oppholdstillatelse i det han allerede har et jobbtilbud i Norge.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ http://www.amnesty.org/en/library/info/MDE15/044/2007
  2. ^ http://www.dagbladet.no/magasinet/2004/01/07/387810.html
  3. ^ http://www.globalresearch.ca/index.php?context=va&aid=4477
  4. ^ http://www.commondreams.org/views04/0421-06.htm
  5. ^ The Sydney Morning Herald: Vanunu: traitor or prisoner of conscience?
  6. ^ http://news.bbc.co.uk/1/hi/world/middle_east/3645297.stm
  7. ^ http://www.amnesty.org/en/library/info/MDE15/006/1998
  8. ^ Det israelske justisdepartementet: Memorandum regarding Mordechai Vanunu
  9. ^ http://www.vdw-ev.de/Von%20Carl%20von%20Ossietzky%20zu%20Mordechai%20Vanunu.pdf
  10. ^ Verdens Gang: Peres- Vanunu er en forræder
  11. ^ BBC: Vanunu prepared for jail release
  12. ^ Dan Baron (23. april 2004). Vanunu: Hero or traitor?. The Jewish News Weekly of Northern California. Besøkt 15. mars 2007.
  13. ^ Haaretz: Vanunu is a significant danger to state security
  14. ^ http://edition.cnn.com/2004/WORLD/meast/04/21/israel.vanunu/
  15. ^ Klassekampen, 12. oktober 2004
  16. ^ Aftenposten, 10. april 2008
  17. ^ Bergens Tidende, 9. april 2008
  18. ^ Aftenposten, 9. april 2008
  19. ^ Bergens Tidende: Eg treng eit norsk pass, ikkje arbeidsløyve, 10. april 2008
  20. ^ UDI: Hvem trenger visum?, 29. mars 2006

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Greg Hemphill 
Rektor for University of Glasgow
Etterfølger:
 Charles Kennedy 
Forrige mottaker:
 Vytautas Landsbergis 
Folkets Fredspris
Neste mottaker:
  
Forrige mottaker:
 Flere 
Right Livelihood Award
med Johan Galtung, Chipko-bevegelsen,
Hans-Peter Dürr og Frances Moore Lappé

Neste mottaker:
 Flere