Utlendingsdirektoratet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Utlendingsdirektoratet
UDI
Utlendingsdirektoratet
Type Direktorat
Virkeområde Norge
Etablert 2. januar 1988
Direktør Frode Forfang[1]
Hovedkontor Hausmanns gt. 21, Oslo
Lokale ledd 6 regionkontorer[2]
Eier Justis- og beredskapsdepartementet
Motto Menneskeverd, profesjonalitet, helhet
Ansatte 1037 (2013)[3]
Nettside www.udi.no

Utlendingsdirektoratet (UDI) er et norsk statlig direktorat opprettet i 1988 og underlagt Justis- og beredskapsdepartementet. Direktør er Frode Forfang. Direktoratet har ansvar for behandling av søknader om visum, oppholdstillatelse , statsborgerskap, reisedokumenter for utlendinger og beskyttelse (asyl) og for driften av asylmottak. UDI behandler også søknader om såkalt assistert frivillig retur, en ordning som gir økonomisk støtte til asylsøkere med avslag på søknaden sin som må returnere til hjemlandet og tilbakevending, en ordning som gir økonomisk støtte til flyktninger som ønsker å returnere til hjemlandet sitt. Direktoratet fatter dessuten også vedtak om bortvisning og utvisning. [4]

Frem til 1. januar 2006 hadde UDI også ansvar for integreringen av flyktninger i norske kommuner, men denne delen av virksomheten ble skilt ut som et nytt direktorat, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet.

Organisasjonen[rediger | rediger kilde]

UDI er underlagt Justis- og beredskapsdepartementet, som har ansvaret for flyktning- og innvandringspolitikken. Departementet har mulighet til å bestemme hvordan UDI skal tolke regelverket. Deler av fagfeltet til UDI er underlagt to andre departement. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har ansvaret for statsborgerloven, mens Arbeidsdepartementet har ansvar for arbeidsinnvandring. Utlendingsloven, som de fleste av UDIs vedtak fattes etter, er vedtatt av Stortinget.

Søkere som får avslag hos UDI, kan anke saken sin videre til Utlendingsnemnda (UNE) som er et frittstående, domstollignende forvaltningsorgan.

UDI har ikke egne kontorer som tar imot søknader i Norge eller i utlandet. Politidistriktene tar imot og forbereder søknader om oppholdstillatelse, reisedokumenter, permanent opphold og statsborgerskap. I Oslo, Kirkenes og Stavanger er det egne servicesentre for utenlandske arbeidstakere som tar imot søknader. I enkelte sakstyper kan politidistriktene også innvilge tillatelser når det ikke er tvil om at vilkårene er oppfylt. De har også ansvaret for registreringsordningen for EØS-borgere.

Utenriksstasjonene (ambassader og konsulater) tar imot flere typer søknader og behandler de aller fleste søknadene om besøksvisum (maksimum 90 dager). Utenriksstasjonene hjelper også UDI med å hente inn og kontrollere opplysninger og dokumenter i oppholds- og asylsaker. Utenriksstasjonene ligger under Utenriksdepartementet.

I saksbehandlingen benytter UDI blant annet landinformasjon fra Landinfo, som publiserer rapporter og temanotater om en rekke land.

UDI er organisert i tre fagavdelinger, tre støtteavdelinger samt kommunikasjonstaben, internrevisjonen og direktørens stab. De tre fagavdelingene er Asylavdelingen (ASA), Oppholdsavdelingen (OPA) og Region- og mottaksavdelingen (RMA). De tre støtteavdelingene er Avdeling for faglig strategi og koordinering (FSK), Avdeling for elektronisk forvaltning (AEF) og Avdeling for service og utvikling (ASU). Under RMA ligger direktoratets seks regionkontorer, som er lagt til Narvik, Trondheim, Gjøvik, Oslo, Bergen og Kristiansand. Direktoratet har 1111 ansatte (pr desember 2011) og hovedkontor i Hausmanns gate nordøst i Oslo sentrum.

Historie[rediger | rediger kilde]

Før 1980 kom det bare ca. 50 flyktninger til Norge i året. 1983 økte antallet til 150. Året etter kom det 300, deretter økte det til 900 i 1985, 2000 i 1986 og 8700 i 1987. Derfor ble UDI ble opprettet 2. januar 1988 under det daværende Kommunal- og arbeidsdepartementet for å ta hånd om innvandrings-, integrerings- og flyktningarbeid. Direktoratet fikk overført oppgavene til Statens utlendingskontor og Statens flyktningsekretariat samt en del av oppgavene fra innvandringsseksjonen i departementet.

1. juli 2000 overtok direktoratet oppgaven med å intervjue asylsøkere, en oppgave som tidligere var tillagt politiet. I januar 2006 ble direktoratets integreringsarbeid overført til et eget direktorat, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi).

UDIs første direktør var Arild Kjerschow, som satt i stillingen fra 1987–1996. Da overtok Petter J. Drefvelin. Direktoratet ble fra høsten 2001 og frem til årsskiftet 2006-2007 ledet av Trygve G. Nordby. Manuela Ramin-Osmundsen, assisterende direktør fra 2002, ble tilsatt som direktør i mars 2006. Hun ledet direktoratet frem til 22. mai 2006, da Ida Børresen overtok som fungerende direktør. Børresen ble formelt tilsatt 10. november 2006. Børresen avgikk som direktør 30. mars 2012. Assisterende direktør Frode Forfang ble 22. juni 2012 utnevnt som ny direktør i UDI.[5]

Direktører[rediger | rediger kilde]

Graver-utvalget[rediger | rediger kilde]

I april 2006 vedtok regjeringen å nedsette et utvalg som skulle granske UDI. Utvalget skulle undersøke i hvilken grad UDI begikk lovbrudd og drev en praksis i de såkalte MUF-sakene som var i strid med de politiske signalene fra kommunalminister Erna Solberg, samt undersøke UDI generelt.

Dette er påstandene som Graver-utvalget undersøkte:

  • Minst 182 kurdere fra Irak, som hverken hadde fast arbeid eller kunne forsørge familien, fikk i 2005 oppholdstillatelse i Norge.
  • Utlendingsdirektoratets praksis under direktør Nordby, skal ha brutt med instruksen fra kommunalminister Erna Solberg, som på sin side bestemte at bare de med fast jobb skulle få opphold.
  • Granskingen ble også utvidet til å omfatte påstanden om at ca. 50 iranere fikk opphold i Norge fordi de oppga å være homofile til UDI.

Da utvalget 22. mai 2006 la fram del 1 av sin rapport,[6] konkluderte det med at Utlendingsdirektoratet la opp til og gjennomførte en godkjenningspraksis som var helt i strid med utlendingsloven. Dette førte til at UDI-direktør Manuela Ramin-Osmundsen valgte å gå av. 29. mai 2006 gikk også avdelingsdirektør Paula Tolonen midlertidig av som leder av asylavdelingen i UDI. Dette som et resultat av kritikk mot henne i utvalgets rapport.

Andre del av rapporten[7] som omhandler UDI som organisasjon, ble fremlagt 1. juli. Der så utvalget på hvordan praksis var blitt utformet i UDI, ansvarsforhold internt, og forholdet mellom UDI og departementet.

En åpen høring om UDI ble gjennomført i Stortinget 1. og 2. juni 2006.

Også i 2001 opplevde Utlendingsdirektoratet at dets direktør måtte gå på grunn av sterk kritikk. Direktør Petter J. Drefvelin uttalte den gang at «Det er en uvanlig tøff jobb å være leder av UDI».[8]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Ny direktør i Utlendingsdirektoratet
  2. ^ UDIs regionkontorer
  3. ^ Antall ansatte i følge Norsk samfunnsvitenskapelig datatjenestes forvaltningsdatabase
  4. ^ UDIs årsrapport2011
  5. ^ Ny direktør i Utlendingsdirektoratet
  6. ^ NOU 2006: 14. Gransking av Utlendingsdirektoratet
  7. ^ NOU 2006: 14. Gransking av Utlendingsdirektoratet, .
  8. ^ Petter J. Drefvelin – 23. august (23. august 2001). Besøkt 21. mai 2006.