Bellona (gudinne)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Bellona, av Rembrandt.
Bellona, av Rodin.

Bellona er en krigsgudinne i romersk mytologi, tilsvarende til Enyo i gresk mytologi. Hennes attributter er sverdet og hun er gjerne avbildet iført hjelm og bevæpnet med et spyd og en fakkel.

Politisk, alle møter i det romerske senatet knyttet til krigføring i utlandet ble holdt i Templum Bellonæ (Bellonas tempel) i Roma på Collis Capitolinus utenfor pomerium. Dette tempelet ble bygd i 296 f.Kr. men brant ned i 48 f.Kr..

Bellona var søster av og gift med krigsguden Mars. Hennes festival ble feiret den 3. juni.

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Navnet Bellona er avledet av det latinske ordet for krig, bellum, og er direkte beslektet med det moderne engelske ordet belligerent, «krigførende», foruten også bellicose, «krigersk», og antebellum, «førkrigs-». I tidligere tider ble hun kalt for Duellona. Dette navnet var avledet fra et enda eldre latinsk ord for «krig».

Attributter[rediger | rediger kilde]

I kunsten er Bellona framstilt med en hjelm, spyd og en fakkel.

Da den romerske historikeren Ammianus Marcellinus beskrev det romerske nederlaget i slaget ved Adrianopel i 378 e.Kr., refererte han til «Bellona, blåste hennes sorgfulle trompet, var mer heftig rasende enn vanlig, for å volde ulykke på romerne.»[1]

I senere kultur[rediger | rediger kilde]

Nær begynnelsen av William Shakespeares Macbeth[2] er Macbeth introdusert som en voldelig og tapper kriger da thanen av Ross kaller ham «Bellonas brudgom» (det vil si Mars). I Henrik IV, Part 1 beskriver Hotspur henne som en «the fire-eyed maid of smoky war.»[3]

Bellona var også populær i billedkunsten etter renessansen som kvinnelig legemliggjøring av militær dyd, og som en utmerket anledning til framstille den kvinnelige kropp i rustning og hjelm.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Ammianus Marcellinus: The History, 31.13 Sitat: «And while arms and missiles of all kinds were meeting in fierce conflict, and Bellona, blowing her mournful trumpet, was raging more fiercely than usual, to inflict disaster on the Romans, our men began to retreat;»
  2. ^ Shakespeare: Macbeth, I.ii.54
  3. ^ Shakespeare: Henrik IV, Part 1, IV.i.119