Kalendae

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Kalendae (latin for «den kalte») er de første dagene i hver måned i den romerske kalenderen. Romerne anga disse «kalendae» til den første dagen i måneden, som symboliserte starten på en ny månefase. Denne dagen skulle pontiffene fastslå hvilke dager som skulle være Curia Calabra, det vil si hviledager, i den kommende måneden. Folk som var skyldte penger skulle betale gjeld, som var innskrevne i calendarian, en slags kontobok. Datum (i dette kalendersystemet) ble angitt relativt til dager som kalendae, Nones eller Ides. For eksempel ville tre dager etter Kalendae, i moderne språkbruk, være den fjerde dagen i måneden. For å finne dagen til kalendae i inneværende måned, teller man hvor mange dager som gjenstår i måneden, og legger til to til det tallet. For eksempel er 22. april den 10. kalendae i mai, fordi det er åtte dager igjen i april, man legger til 2, og får 10.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ "Calends", Chambers' Cyclopaedia (1728), Vol. 1, s. 143

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • T.P. Wiseman, "The Kalends of April," i Idem, Unwritten Rome. Exeter, University of Exeter Press, 2008.