MS «Nordstjernen»

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
MS «Nordstjernen»
MS Nordstjernen i Molde havnebasseng.jpg
MS «Nordstjernen» i Molde
Generell info
Skipstype
Hurtigruteskip
Bygget
1956 ved Blohm & Voss, Tyskland
Flaggstat
Norge Bergen, Tromsø
Rederi
1956–1979: BDS
1979–2006: TFDS
2006–2012: Hurtigruten ASA
2012 –: Indre Nordhordland Dampbåtlag
Status
I hurtigruten
Sjøsatt 26. oktober 1955
Jomfrutur 1. mars 1956
Kallesignal LATU
IMO-nummer 5255777
Tekniske data [a]
Skrogmat. Stål
Lengde 88,77 m (291,2 fot)
Bredde 12,6 m (41,3 fot)
Dypgående 4,5 m (14,8 fot)
Toppfart 16,8 knop
Hovedmaskin
B&W sekssylindret totakts dieselmotor
Ytelse 3 000 bhk
Tonnasje 2 194 brt
Lasteevne 570 dødvekttonn
Passasjerer 450 (2008)
Kjøretøy 4

a^ Ved overlevering hvis ikke annet er angitt
Denne artikkelen omhandler hurtigruteskipet fra 1956. For hurtigruteskipet fra 1937 med samme navn, se DS «Nordstjernen».

MS «Nordstjernen» (kallesignal LATU) er et tidligere hurtigruteskip. Det var byggnummer 787 ved Blohm & Voss i Hamburg, Tyskland, og ble overlevert Det Bergenske Dampskibsselskab (BDS) 24. februar 1956. MS «Nordstjernen» gikk i fast rotasjon i hurtigruten fra 1956 til 2002, bare avbrutt av verkstedopphold. Hun ble tatt ut av ordinær hurtigrutetrafikk i 2002, men har gått som erstatningskip i vinterhalvåret siden 2005/2006. I sommerhalvåret har skipet gått i cruisetrafikk ved Svalbard. 24. februar 2006 kunne hun feire 50-års jubileum som hurtigruteskip. Hun hadde da seilt en distanse som tilsvarer 150 ganger rundt ekvator.[1] MS «Nordstjernen» var det eldste skipet i ordinær hurtigrutetrafikk inntil siste anløp i Bergen 22. mars 2012.

Det Bergenske Dampskibsselskab hadde som tradisjon å navngi skipene sine etter fenomener og objekter på nattehimmelen. Nordstjernen er en stjerne i stjernebildet Lille bjørn.

Historie[rediger | rediger kilde]

I løpet av andre verdenskrig gikk mange av hurtigruteskipene tapt, og eldre skip måtte settes inn i ruten som en midlertidig løsning. En gjenoppbygging av hurtigrute-flåten ble startet, og MS «Nordstjernen» var det åttende nybygget etter krigen. Hun kom til erstatning for DS «Nordstjernen» fra 1937 som havarerte ved Hanøya i Raftsundet 22. september 1954. MS «Norstjernen» var det første hurtigruteskipet som ble bygget ved Werft Blohm & Voss i Hamburg i Tyskland, og utseendemessig er hun lik de såkalte Ålborgskipene (MS «Nordlys», MS «Håkon Jarl» og MS «Polarlys»). De to andre hurtigruteskipene som ble bygd i Tyskland samme år (MS «Finnmarken» og MS «Ragnvald Jarl») hadde et mer moderne design.

I hurtigruten[rediger | rediger kilde]

MS «Nordstjernen» i Moldefjorden

Skipet ble sjøsatt 26. oktober 1955 og overlevert 24. februar 1956. Den 1. mars 1956 ble MS «Nordstjernen» satt inn i hurtigrutetrafikk for første gang. I årene 1976 til 1979 gikk hun på vårparten i turistrute mellom Bergen og LerwickShetland. Disse turene var organisert slik at skipet gikk i ordinær hurtigrutetrafikk til Bergen før turen til Shetland og tilbake i hurtigrutetrafikk etter hjemkomst. På denne måten kunne passasjerer fra andre steder i hurtigruteleia starte og slutte turen på hjemstedet. Hun gikk også som Svalbardekspressen første gang sommeren 1977. 12. juli 1977 var Nordstjernen 82° nord, så langt hadde aldri en passasjerbåt vært tidligere.

I 1979 ble MS «Nordstjernen» og BDS' tre andre hurtigruteskip (MS «Midnatsol» (1949), MS «Nordlys» (1951) og MS «Polarlys» (1952)) solgt til Troms Fylkes Dampskibsselskap (TFDS), og de fikk TFDS' skorsteinsmaling med et stort hvitt felt med et smalt rødt felt over og under. Fra BDS-tiden hadde de en stjerne i baugen og denne ble beholdt selv om TFDS ikke brukte slike merker.

I 1983 ble skipet oppgradert ved Mjellem & Karlsen Verft i Bergen. Ny hovedmotor ble installert og flere av lugarene fikk eget toalett med dusj. Køyekapasiteten ble etter dette redusert til 179. 13. desember 1993 hadde hun en grunnberøring i Brønnøysundet, og måtte til Bergen for å repareres. 4. april 1994 ble MS «Nordstjernen» erstattet av det nye hurtigruteskipet MS «Nordlys». I 1995 ble hun satt inn på Svalbard-cruise. 9. september 1995 ble MS «Nordstjernen» satt inn igjen i hurtigrutetrafikk etter salget av MS «Ragnvald Jarl». Da MS «Polarlys» ble satt inn i trafikk 17. april 1996, ble MS «Nordstjernen» igjen tatt ut av hurtigruten. Siden vinteren 2005/2006 har hun gått som vintererstatning for MS «Nordkapp» eller MS «Nordnorge». I mars 2006 fusjonerte TFDS med Ofotens og Vesteraalens Dampskibsselskab (OVDS) og dannet Hurtigruten Group ASA, senere omdøpt Hurtigruten ASA. I oktober 2006 ble skorsteinen malt svart og fikk påmontert det nye rederiets logo.

Om natten 22. februar 2007 på nordgående fikk skipet motorstopp sør for Florø. I sørvestlig vind med hastighet på 10–12 m/s drev hun mot land. Til alt hell var marinens slepebåt KNM «Mjølner» i farvannet, og fikk ombord en sleper. MS «Nordstjernen» ble trukket ut på dypere vann hvor hun satte ankerne. Skipet hadde hatt flere grunnberøringer, men ingen vanninntrengning ble registrert. Hun ble senere på dagen slept til Florø av redningsskøyten RS «R.S. Platou» med assistanse fra KNM «Mjølner».[2] Dagen etter, den 23. februar, gikk hun til Tromsø for å gjenoppta ruten.

I henhold til ruteplanen skulle «Nordstjernen» erstatte MS «Nordnorge» om vinteren når sistnevnte skip seilte på Antarktis. Vinteren 2008–09 var det bare MS «Fram» som gikk i disse farvann, istedet ble MS Nordnorge utleid til Aker Solutions ASA som hotellskip. Denne avtalen ble forlenget flere ganger med det resultat at MS «Nordstjernen» gikk i fast hurtigrutetrafikk hele 2009. På grunn av at MS «Finnmarken» ble utleid høsten 2009 fortsatte hun i ordinær hurtigrutefart ut 2010 selv om MS «Nordnorge» var kommet tilbake i vanlig hurtigrutefart. I cruisetrafikken på Svalbard ble MS «Expedition» satt inn i stedet.

Den 22. mars 2012 anløp «Nordstjernen» Bergen for siste gang i ordinær hurtigrute-trafikk og hun er dermed det skip som har lengst fartstid i denne ruten - 9 år lengre enn DS «Vesteraalen». Sommeren 2012 ble hun igjen satt inn i cruse-trafikken på Svalbard. Det siste Svalbard-cruset ble forlenget med en retur til Bergen hvor hun ankom om morgenen 1. september. Dermed var «Nordstjernen»s karriere som skip for Hurtigruten over.

Etter Hurtigruten[rediger | rediger kilde]

I november 2012 ble skipet solgt til Indre Nordhordland Dampbåtlag som er en veteranbåtforening og som ikke må forveksles med det tidligere lokalruterederiet med samme navn.[3] Hjemmehavn er igjen Bergen og skipet har fått tilbake tre hvite ringer på sort skorstein slik som da det seilte for Det Bergenske Dampskibsselskap. I desember 2012 ble skipet fredet som kulturminne av Riksantikvaren.

Skipet[rediger | rediger kilde]

MS «Nordstjernen»

Utseendemessig fremstår MS «Nordstjernen» i dag stort sett som da hun ble levert i 1956. De mest iøynefallende forskjellene er at to av kranene på fremdekket er fjernet. Hun har også fått radarkuppel og selvoppblåsende redningsflåter, og Det Bergenske Dampskibsselskabs tre hvite ringer på skorsteinen er erstattet av logoen til Hurtigruten ASA. Skipets nåværende hovedmotor – en MaK 8M 453AK åttesylindret firetakts dieselmotor med 3 605 hestekrefter – ble satt inn i 1983. Den opprinnelige motoren fra 1956 var en sekssylindret totakts Burmeister & Wain dieselmotor med 3 000 hestekrefter. Hovedmotoren driver en firebladet propell med vribare blad av typen KaMeWa. Skipet har ingen sidepropeller, noe som gjør at det kan være en utfordring å legge til og fra kai i dårlig vær. I tillegg har hun tre hjelpemotorer på 183 hestekrefter hver. Tonnasje i 1956 var 2 194 bruttoregistertonn, 1 211 nettoregistertonn, og lasteevnen var 570 dødvekttonn. Lasting og lossing foregår ved hjelp av en tre tonns skipskran, og lasterommene under dekk har et volum på totalt 653 . En lem over lasteluken på framdekket beskytter lasterommene når skipet ikke ligger til kai.

Innvendig er MS «Nordstjernen» pusset opp i de senere år i forbindelse med at hun ble satt inn i trafikk på Svalbard. En rekke av de originale innredningsdetaljer er likevel tatt vare på, blant annet den kunstneriske utsmykking av Paul Rene Gauguin i førsteklasse-salongen, trappen og spisesalen.

Skipet har generator for likestrøm, og dette kompliserer strømforsyningen og anvendelsen av apparater om bord.

I 1956 hadde skipet 62 køyeplasser på 1. plass (1. klasse) og 130 køyeplasser på 2. plass. I dag har MS «Nordstjernen» 75 lugarer med tilsammen 168 køyeplasser, og ingen klasseinndeling. Skipet er sertifisert for 450 passasjerer i liten kystfart. Hun har fire dekk som i tillegg til lugarer inneholder restaurant, kafeteria, resepsjon og salonger. Med unntak av resepsjonen ligger alle fellesområdene for passasjerene (også utendørs) på samme dekk. Marsjfarten er på 15 knop. I 1956 hadde skipet plass til fire personbiler på framdekket, men i dag tas ikke personbiler ombord. Ved overlevering var sidelanternene innfelt i brovingen, men ble montert på braketter litt lenger bak under moderniseringsarbeider i senere år. I forbindelse med oppussingen til veteranfartøy i 2012, ble de flyttet tilbake til sin opprinnelige plassering.

I 2007 ble MS «Nordstjernen» erklært verneverdig av Riksantikvaren.[4][5] I juni 2012 startet Riksantikvaren prosessen med å frede MS «Nordstjernen» og skipet ble fredet i desember 2012.

Bildegalleri[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:MS «Nordstjernen» – bilder, video eller lyd

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Helge Lyngmoe. - «Siste reis med Nordstjernen» Pax Forlag 2012. ISBN 9788253035468
  • Dag Bakka jr. – Hurtigruten, sjøveien mot nord (side 160). Seagull Publishing 2003. ISBN 82-91258-17-1.
  • Mike Bent – Coastal Express: The Ferry to the Top of the World (engelsk). Conway Maritime Press Limited, 1987. ISBN 0-85177-446-6.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]