MS «Meteor»
- Denne artikkelen omhandler skipet fra 1955. For dampyachten fra 1904 med samme navn, se DY «Meteor».
| MS «Meteor» | |||
|---|---|---|---|
 MS «Meteor» i Svolvær | |||
| Generell info | |||
| Andre navn | 1972–2002: «Neptune» | ||
| Skipstype | Passasjerskip | ||
| Bygget | 1955 | ||
| Flaggstat | 1955–1971:  Bergen1971–2002:  Pireus | ||
| Rederi | 1955–1971: BDS 1971–2002: Epirotiki Steam Navigation Company | ||
| Status | Hugget i 2002 | ||
| Jomfrutur | Januar 1955 | ||
| Tekniske data[a] | |||
| Lengde | 86 m (282,2 fot) | ||
| Bredde | 13,7 m (44,9 fot) | ||
| Dypgående | 6,1 m (20 fot) | ||
| Toppfart | 18 knop | ||
| Hovedmaskin | Nisylindret B&W dieselmotor | ||
| Ytelse | 5 000 bhk | ||
| Tonnasje | 2 856 brt | ||
| Lasteevne | 640 dødvekttonn | ||
| Passasjerer | 200 køyeplasser | ||
a^ Ved overlevering hvis ikke annet er angitt | |||
MS «Meteor» (kallesignal LARG) var et passasjerskip som ble overlevert Det Bergenske Dampskibsselskab (BDS) i 1955. Skipet var byggnummer 104 ved Aalborg Værft i Ålborg, Danmark. MS «Meteor» gikk hovedsakelig i cruisetrafikk i hele verden, men var i perioden 1955 til 1958 også brukt som avløserskip i hurtigruten. Etter en brann ombord i 1971, ble skipet kondemnert og solgt til et gresk rederi. Hun ble reparert og seilte i cruisetrafikk i Middelhavet frem til 1995 under navnet MS «Neptune». I 2002 ble skipet slept til Tyrkia for opphugging.
Det Bergenske Dampskibsselskab hadde som tradisjon å navngi skipene sine etter fenomener og objekter på nattehimmelen. Meteor er et annet navn på stjerneskudd.
Historie[rediger | rediger kilde]
MS «Meteor» ble kontrahert ved Aalborg Værft i 1952 for å erstatte cruiseskipet MY «Stella Polaris» fra 1927. 14. januar 1955 var skipet ferdig, og ble døpt MS «Meteor» etter rederiets gamle turistskip DY «Meteor» fra 1904 som ble senket under andre verdenskrig. Rett etter overleveringen ble MS «Meteor» satt inn i hurtigruten som erstatning for DS «Nordstjernen» som forliste 22. september 1954. 28. mars 1955 måtte MS «Meteor» på kort varsel settes inn i ruten Plymouth – Madeira etter at MS «Venus» grunnstøtte. Sommeren 1955 gikk skipet i turistcruise til Nordkapp og Svalbard. Høsten 1955 vikarierte MS «Meteor» både for TS «Leda» og MS «Astrea» på henholdsvis Bergen – Newcastle-ruten og Bergen – Rotterdam-ruten. Vinteren 1955/1956 var hun igjen avløserskip i hurtigruten. I februar 1957 gikk skipet på cruise til Lofoten under Lofotfisket, før hun vinteren 1957/1958 for siste gang seilte som avløserskip i hurtigruten. Fra nå av ble MS «Meteor» utelukkende brukt til cruise, og gikk i vintermånedene til både Middelhavet og Karibia. I sommermånendene var hun på sporadiske besøk langs norskekysten.
I april 1970 ble skipet solgt til selskapet Meteor Cruises AS i Bergen, men beholdt navnet. Meteor Cruises AS var delvis eid av Det Bergenske Dampskibsselskab som fortsatte å ha driftsansvaret for skipet. Natt til 22. mai 1971 var MS «Meteor» på vei sørover gjennom Georgia Strait i Britisk Columbia, Canada da det brøt ut brann i mannskapskvarteret forut på B-dekk. 32 av besetningen omkom, og det tok 42 timer å få slukket brannen. Skipet ble slept til Vancouver hvor hun etter inspeksjon ble kondemnert. Skipet ble solgt til det greske rederiet Epirotiki Steam Navigation Company og slept til Pireus i Hellas for reparasjon. I april 1972 var skipet ferdig reparert, og ble omdøpt til MS «Neptune». I sommersesongene gikk hun i cruisefart hovedsakelig i Middelhavet, men hadde også noen turer til Nordkapp. I 1995 ble skipet lagt i opplag i Eleusis i Hellas, og ble liggende her til det ble slept til Aliaga i Tyrkia for å hugges opp.
Skipet[rediger | rediger kilde]
MS «Meteor» var bygd etter det samme konseptet som de tre hurtigruteskipene MS «Polarlys», MS «Nordlys» og MS «Håkon Jarl» (også kalt Ålborg-skipene), bare 9,14 meter (30 fot (mål)) lengre og litt bredere. MS «Meteor»s tonnasje var ved levering 2 856 bruttoregistertonn, 1 548 nettoregistertonn, og lasteevnen var 640 dødvekttonn. Etter ombyggingen i 1972 var tonnasjen 2 402 bruttoregistertonn og 1 003 nettoregistertonn. 509 m³ av lasterommene var kjølerom, og lasting og lossing foregikk ved hjelp av en kran forut. Hovedmaskinen var en nisylindret Burmeister & Wain totakts dieselmotor. Oppgitt ytelse var 5 000 hestekrefter (bhk), noe som ga en marsjfart på 18 knop. MS «Meteor» hadde 200 køyeplasser i rutefart, fordelt på 90 køyeplasser på 1. plass (1. klasse) og 110 på 2. plass. I cruisefart var køyekapasiteten redusert til 147. I forhold til de andre hurtigruteskipene var MS «Meteor» luksuriøst innredet. Alle 1. plass lugarer hadde WC. Fellesarealene for passasjerene lå på salongdekket, i tillegg til en 1. plass utsiktsalong forut på båtdekk.
-
M/S «Meteor» i Pipervika i havnebassenget utenfor Oslo rådhus 1957. -
-
-
«Meteor» ved kai, trolig i Svolvær.
Se også[rediger | rediger kilde]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Dag Bakka jr. – Hurtigruten, sjøveien mot nord (side 159). Seagull Publishing 2003 – ISBN 82-91258-17-1
- Mike Bent – Coastal Express: The Ferry to the Top of the World (engelsk) (side 150). Conway Maritime Press Limited, 1987. ISBN 0 85177 446 6
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) IMO 5233535 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) MS «Meteor» – Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen
- Hurtigrutemuseet – MS Meteor Besøkt 16. oktober 2009
- «M/S Meteor». Lillesand sjømannsforening. Besøkt 18. januar 2019.
- Omfattende uoffisiell side om hurtigrutene Besøkt 2. desember 2008
- Tysk side om hurtigrutene Besøkt 2. desember 2008
- Mike Bents hurtigruteside – MS Meteor (engelsk)[død lenke] Besøkt 2. desember 2008
- Eivind Pedersen (26. august 2019). «Norske myndigheter ville dekke over mordbrann». ViMenn. Besøkt 3. september 2019.(Betalingsmur)
