IMO-nummer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
IMO 8814275 på fartøyet «Eendracht»
Hekken på «Evangelia» viser IMO 9176187 og skipets registreringshavn MajuroMarshall-Øyene.

IMO-nummer er en unik identifikator for skip, rederier og management selskaper, tildelt av Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen, engelsk International Maritime Organization (IMO). IMO-nummer ble innført for å forbedre den maritime sikkerheten og for å redusere svindel i den maritime næringen. Nummeret består av de tre bokstavene IMO etterfulgt av en unik syv-sifret kode, tildelt under The International Convention for the Safety of Life at Sea (SOLAS).[1]

Ordningen er obligatorisk for alle skip etter 1. januar 1996. Nummeret identifiserer skipet, og endres ikke ved eierskifte, navneskifte eller skifte av registreringshavn. Alle skipets sertifikater må ha fartøyets IMO-nummer påskrevet. Siden 1. juli 2004 er alle passasjerskip påkrevd å ha nummeret skrevet på et horisontal flate som skal være godt synlig fra luften.[1]

Historie[rediger | rediger kilde]

IMO-resolusjonen av 1987[rediger | rediger kilde]

I 1987 vedtok IMO-resolusjonen A. 600(15) for å få på plass IMO-nummerordningen som tar sikte på å "styrke den maritime sikkerheten og forhindre forurensning, og forebygging av svindel i den maritime næringen", ved å tildele hvert enkelt fartøy et permanent identifikasjonsnummer. Nummeret skal følge skipet gjennom hele sin livstid. Lloyd ' s Register var tidlig ute med dette, og hadde allerede innført dette i 1963.[2] Det er på bakgrunn av disse tallene IMO-nummeret er lagd etter.[1]

SOLAS forordningen av 1994[rediger | rediger kilde]

SOLAS forordningen XI/3 ble vedtatt i 1994 og trådte i kraft 1. januar 1996. Forordningen betød IMO-tallene obligatorisk på alle lasteskip over 300 bruttotonn (bt) og passasjerfartøy over 100 bt.[1]

Under SOLAS-konvensjonen defineres lasteskip som alle skip som ikke er et passasjerskip. Denne ordningen gjelder ikke for følgende fartøy:[1]

IMO 9319466 på helidekket på MS «Finnmaid»

Sikkerhetsforbedringer (2002)[rediger | rediger kilde]

I desember 2002, vedtok man etter den Diplomatiske konferansen om maritim sikkerhet en rekke tiltak med sikte på å øke sikkerheten for skip og havneanlegg. Dette inkluderte en endring til SOLAS Regulering XI-1/3 til å kreve at IMO-nummer skal være permanent merket på et synlig sted enten på skipets skrog eller overbygg, samt på skipets sertifikater. Passasjerskip skal også merke nummeret på en horisontal flate som er synlig fra luften.[1] Den nye forskriften trådte i kraft 1. juli 2004.

Reguleringen for rederier og registrerte eiere av fartøy av 2005[rediger | rediger kilde]

I mai 2005 vedtok IMO en ny SOLAS regulering, XI-1/3-1 som gjaldt selskaper og registrerte eiere av fartøy. Reguleringen sier at i tillegg til alle fartøyene, skal også rederiene ha et egent identifikasjonsnummer. Det nye vedtaket trådte i kraft fra den 1. januar 2009.[3]

Forskriften fastsetter at et skipsrederfirma og forvaltningsselskap skal ha et unikt identifikasjonsnummer. Andre tilleggsvedtak krever at disse tallene skal bli lagt til i relevante sertifikater og dokumenter i henhold til International Safety Management Code (ISM) og International Ship and Port Facility Security Code (ISPS).[1] Likesom IMO-identifikasjonsnummeret for skip, skal selskapene ha et id-nummer med et sju-sifret tall med prefikset IMO foran. For eksempel, for skipet Nordstjernen (IMO 5255777), IMO 5007032 som refererer nåværende managementselskap på fartøyet (Vestland marine SP. Z O.O.), og IMO 6063177 til sin tidligere eier, Hurtigruten Cruise AS.

Oppdrag[rediger | rediger kilde]

IHS Maritime er leder av ordningen og, som sådan, identifiserer og tildeler IMO-nummer uten kostnad.[1] Organisasjonen var tidligere kjent som Lloyd ' s Register-Fairplay og IHS Fairplay.

For nye skip er IMO-nummeret tildelt skroget under bygging, vanligvis ved kjøllegging. Mange av fartøyene som faller utenfor de obligatoriske kravene iht. SOLAS, blir tildelt et nummer av Lloyd's Register eller IHS Markit som har en lik numerisk serie. Eksempler på slike fartøy er fiskefartøy[4] og kommersielle båter.[5]

Struktur[rediger | rediger kilde]

Et IMO-nummer er laget av de tre bokstavene "IMO" etterfulgt av et sju-sifret nummer. Denne består av en seks-sifret fortløpende unikt nummer etterfulgt av en kontrollsiffer. Integriteten til en IMO-nummer er verifisert ved hjelp av dette kontrollsifferet. Dette er gjort ved å multiplisere hver av de seks første sifre av en faktor på to og syv, tilsvarende sin posisjon fra høyre til venstre. Det siste sifferet i denne summen er kontrollsifferet. For eksempel, for IMO 9074729: (9×Sju) + (0 x 6) + (7×5) + (4×4) + (7×3) + (2×2) = 139.[6][7]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f g h «IMO identification number scheme». International Maritime Organization. Besøkt 14. juli 2017. 
  2. ^ «Infosheet No. 45: Lloyd's Register/International Maritime Organisation Numbers» (PDF). Lloyd's Register. Besøkt 20. mars 2013. 
  3. ^ «IMO International Convention Calendar». Class NK. Arkivert fra originalen 3. mars 2014. Besøkt 20. mars 2013. 
  4. ^ «Unique Vessel Identifier (UVI) - Global Record». Food and Agriculture Organization of the United Nations. Besøkt 20. mars 2013. 
  5. ^ «Setting Industry Standards». IHS Fairplay. Arkivert fra originalen 3. mars 2013. Besøkt 20. mars 2013. 
  6. ^ Vuori, Teppo. «How to compute check characters for Coden and IMO Number». Besøkt 20. september 2013. 
  7. ^ «Error messages table». European Maritime Safety Agency. Besøkt 20. mars 2013. 

 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]