DS «Olaf Trygvesøn»

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
DS «Olaf Trygvesøn»
Nordenfjeldske Dampskibsselskabs "Olaf Trygvesøn" (1893).jpg
Fotograf: Jørgen Wickstrøm (1893).
Generell info
Skipstype
Kystruteskip
Bygget
1876 ved J. Wigham Richardson & Co. i Newcastle, Storbritannia
Flaggstat
Norge Trondheim
Rederi
NFDS
Status
Hugget i 1934
Jomfrutur 1876
Kallesignal JSNQ
Tekniske data [a]
Skrogmat. Jern
Lengde 53,6 m (175,8 fot
Bredde 7,7 m (25,2 fot)
Dypgående 3,9 m (12,9 fot)
Toppfart ukjent knop
Hovedmaskin
Trippel ekspansjon dampmaskin (1899)
Ytelse 470 ihk (1899)
Tonnasje 593 brt
Passasjerer 199 (1907)
Mannskap 26 (1907)
a^ Ved overlevering hvis ikke annet er angitt

DS «Olaf Trygvesøn» (kallesignal JSNQ) var et tidligere kystruteskip som ble overlevert Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab (NFDS) i 1876. Skipet var byggnummer 97 ved det britiske verftet J. Wigham Richardson & Co. i Newcastle, og kjøpesummen var 70 000 pund. Hun gikk i kystrute, og ble ombygd flere ganger før sin første inntreden som avløserskip i hurtigruten i 1916.[1] På 1920-tallet ble DS «Olaf Trygvesøn» hovedsakelig brukt i godsruter. I 1934 ble skipet solgt til Brødrene Anda i Stavanger for opphugging.

Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab hadde som tradisjon å navngi skipene sine etter norske herskere. Olav Tryggvason (Olav I) var Norges konge fra 995 til 1000.

Innhold

Historie [rediger]

DS «Olaf Trygvesøn» ble satt inn i kombinert frakt- og passasjer-rute langs norskekysten etter overleveringen. I 1899 ble skipet ombygd og forlenget med 4,9 meter til 58,5 meter. I 1902 ble skipet pusset opp og modernisert. DS «Olaf Trygvesøn» gikk som avløserskip i hurtigruten i 1916, og senere i perioden 1919 til 1921. Etter 1921 ble skipet for det meste brukt i godsruter langs norskekysten. Våren 1934 ble skipet solgt til opphuggingsfirmaet Brødrene Anda i Stavanger, og ble hugget opp senere samme år.

Skipet [rediger]

Ved levering var DS «Olaf Trygvesøn» 593 bruttoregistertonn. Etter ombyggingen i 1889 ble skipet forlenget, og tonnasjen var nå 663,29 bruttoregistertonn og 398,71 nettoregistertonn. Den opprinnelige hovedmaskinen ble også erstattet av en mer moderne trippel ekspansjon dampmaskin i 1899. Den nye maskinen hadde arbeidstrykk på 150 psi, og oppgitt ytelse var 470 ihk (indikerte hestekrefter) og 90 nhk (nominelle hestekrefter). Skroget var bygd i jern, og hun hadde i 1907 passasjersertifikat for 199 passasjerer i kystfart. Samme år besto besetningen (i tillegg til kapteinen) av 7 i forpleining, 4 offiserer, og 14 dekks/maskinfolk.

Se også [rediger]

Referanser [rediger]

  1. ^ Riksarkivet – Loggbok for hurtigruteavganger fra Svolvær 1916 Besøkt 12. november 2008

Litteratur [rediger]

  • Dag Bakka jr. – Hurtigruten: Sjøveien mot nord (side 70) – Seagull Publishing 2003, ISBN 82-91258-17-1
  • Aarbog for Norges handelsmarine 1907 (side 134) - Sjøfartskontoret, Kristiania 1908. BIBSYS objektid: 920739016

Eksterne lenker [rediger]

V • D • R
Alle hurtigruteskip
Skip med navn som har vært brukt flere ganger, har byggeår i parentes
1893–1945

DS «Vesteraalen» (1891)  · DS «Sirius»  · DS «Olaf Kyrre»  · DS «Erling Jarl» (1895)  · DS «Jupiter» (1856)  · DS «Sigurd Jarl» (1894)  · DS «Orion»  · DS «Kong Halfdan»  · DS «Capella»  · DS «Astræa»  · DS «Haakon Adalstein»  · DS «Lyra» (1905)  · DS «Haakon Jarl» (1879)  · DS «Richard With» (1909)  · DS «Midnatsol» (1910)  · DS «Hera»  · DS «Polarlys» (1912)  · DS «Finmarken» (1912)  · DS «Kong Haakon»  · DS «Kong Harald» (1890)  · DS «Neptun»  · DS «Haakon VII»  · DS «Dronning Maud»  · DS «Sanct Svithun» (1927)  · DS «Mira»  · DS «Irma»  · DS «Prinsesse Ragnhild»  · DS «Lofoten» (1932)  · DS «Nordnorge» (1924)  · DS «Prins Olav»  · DS «Nordstjernen» (1937)  · DS «Ariadne»  · MS «Hadsel»  · MS «Ragnvald Jarl» (1930)  · DS «Sigurd Jarl» (1942)  · DS «Christiania»  · DS «Skjerstad»
1945–2003

MS «Erling Jarl» (1949)  · MS «Midnatsol» (1949)  · MS «Vesterålen» (1950)  · MS «Sanct Svithun» (1950)  · MS «Nordlys» (1951)  · MS «Håkon Jarl» (1952)  · MS «Polarlys» (1952)  · MS «Barøy» (1952)  · MS «Nordstjernen» (1956)  · MS «Finnmarken» (1956)  · MS «Ragnvald Jarl» (1956)  · MS «Harald Jarl»  · MS «Lofoten» (1964)  · MS «Kong Olav»  · MS «Nordnorge» (1964)  · MS «Midnatsol» (1982)  · MS «Narvik»  · MS «Vesterålen» (1983)  · MS «Kong Harald» (1993)  · MS «Richard With» (1993)  · MS «Nordlys» (1994)  · MS «Nordkapp»  · MS «Polarlys» (1996)  · MS «Nordnorge» (1997)  · MS «Finnmarken» (2002)  · MS «Trollfjord»  · MS «Midnatsol» (2003)
Reserve- og avløserskip
Hentet fra «http://no.wikipedia.org/w/index.php?title=DS_«Olaf_Trygvesøn»&oldid=10522189»