MS «Nordnorge» (1964)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Denne artikkelen omhandler hurtigruteskipet fra 1964. For andre skip med samme navn, se Nordnorge.
MS «Nordnorge»
Generell info
Andre navn1996–1996: «Worldlink»
1996–2006: «Island Explorer»
Skipstype1964–1996: Hurtigruteskip
1996–2006: Cruiseskip
Bygget1964
Flaggstat1964–1996: Norges flagg Narvik
1996–1996: Panamas flagg
1996–2006: Maldivenes flagg Malé
Rederi1964–1988: ODS
1988–1996: OVDS
1996–1996: Templeman Shipping
1996–2006: Universal Enterprises
StatusHugget i 2006
KjølstrekkingHøsten 1963
Sjøsatt1. februar 1964
Døpt1. februar 1964
Jomfrutur11. juli 1964
Tekniske data[a]
Lengde87,4 m (286,7 fot)
Bredde13,6 m (44,6 fot)
Dypgående4,6 m (15 fot)
Toppfart16,5 knop
HovedmaskinSyvsylindret B&W dieselmotor
Ytelse3 325 bhk
Tonnasje2 611 brt
Lasteevne662 dødvekttonn
Passasjerer500
Kjøretøy4

a^ Ved overlevering hvis ikke annet er angitt

MS «Nordnorge» var et hurtigruteskip som ble overlevert rederiet Ofotens Dampskibsselskab (ODS) 8. juni 1964. Skipet var byggnummer 550 ved Akers mekaniske verksted i Oslo, og gikk i fast rotasjon i hurtigruten i perioden 1964 til 1996. MS «Nordnorge» var det største hurtigruteskipet inntil 1982, da det første mellomgenerasjonsskipet MS «Midnatsol» ble levert. Skipet ble i 1996 solgt til et Panama-registrert rederi og ble brukt i dykker-cruise ved Maldivene under navnet «Island Explorer». I 2006 ble skipet solgt til indiske opphuggere.

Historie[rediger | rediger kilde]

I løpet av andre verdenskrig gikk mange av hurtigruteskipene tapt, og eldre skip måtte settes inn i ruten som en midlertidig løsning. En gjenoppbygging av hurtigrute-flåten ble startet, og med overleveringen av MS «Nordnorge» i 1964 var fornyelsen fullført. Skipet var rederiets fjerde hurtigruteskip, og erstattet MS «Barøy» fra 1952, som ikke var bygd for hurtigrutetrafikk. Rederiets første og andre hurtigruteskip het begge DS «Nordnorge», og ble begge senket under andre verdenskrig.

I begynnelsen av 1962 fikk Ofotens Dampskibsselskab konsesjon til å bygge et nytt hurtigruteskip, og sommeren 1962 ble skipet kontrahert ved Akers mekaniske verksted med kontraktsum 17 millioner kroner. 1. februar 1964 ble skipet sjøsatt, og ble døpt MS «Nordnorge» av gudmor Randi Bratteli. Etter ferdigstillelse og prøveturer ble hun overlevert rederiet den 8. juni samme år.

I hurtigruten[rediger | rediger kilde]

11. juni 1964 startet skipet på sin første rundtur i hurtigruten. 19. juni 1964 på sydgående gjorde MS «Nordnorge» en avstikker innom sin hjemmehavn Narvik (Narvik har ikke vært på hurtigrutens seilingsplan siden 1954). Mellom 1968 og 1982 ble skipet sommerstid satt inn på hurtigrutens ekspressrute til Svalbard. I 1977 hadde hun et motorhavari. I 1979 kolliderte hun med fraktefartøyet «Coaster Debby» i Kristiansund. Begge skip fikk store skader, og fraktefartøyet var nær ved å synke. I 1982 flyttet mannskapet over på det nye hurtigruteskipet MS «Narvik», mens mannskapet fra MS «Håkon Jarl» overtok MS «Nordnorge». I februar 1989 hadde hun en grunnberøring med verkstedopphold som resultat. 2. april 1996 ble MS «Nordnorge» erstattet av det nye hurtigruteskipet MS «Nordkapp» og lagt i opplag i Narvik i påvente av salg.

Etter hurtigrute-karrieren[rediger | rediger kilde]

I august 1996 ble MS «Nordnorge» solgt til det Panama-registrerte rederiet Templeman Shipping, og omdøpt til MS «Worldlink». Senere samme år ble skipet videresolgt til Universal Enterprises Pte, Ltd. i Malé, Maldivene og omdøpt MS «Island Explorer». Skipet skulle brukes til dykker-cruise ved Maldivene, og ble ombygd i Hellas. I januar 2006 ble skipet solgt til indiske opphuggere.

Skipet[rediger | rediger kilde]

Ved levering var MS «Nordnorge»s tonnasje 2 611 bruttoregistertonn, 1 355 nettoregistertonn, og lasteevnen var 662 dødvekttonn. Skipet hadde 4 kjølerom og 1 fryserom forut. Volumet på lasterommene var totalt 708 , og lasting og lossing ble utført ved hjelp av en 3-tonns kran på fordekket. Lasterommet var beskyttet av en luke i dekket. På fordekket var det plass til 4 personbiler. Skipet var bygd i stål opp til båtdekket, mens overbygget derfra og opp var utført i aluminium. Hovedmotoren var en syvsylindret 2-takts Burmeister & Wain dieseldrevet krysshodemotor type DM 742-VT 2 BF-90 som var lisensbygd ved Akers mekaniske verksted i Oslo. Oppgitt ytelse var 3 325 hestekrefter, noe som ga en toppfart på 17,5 knop på prøveturen. Hjelpemotorene var turboladede 4-takts dieselmotorer som drev en 3-fase 400V generator på 190 kW. Fremdriften ble besørget av en propell i rustfritt stål med 4 vribare blad.

I 1964 var skipet sertifisert for 500 passasjerer i liten kystfart, og hadde 57 køyeplasser på 1. plass (1. klasse), fordelt på enkel- og dobbellugarer. 2.plass besto av 180 køyeplasser fordelt på dobbel- og firemannslugarer. Lugarsammensetningen endret seg flere ganger, blant annet ble firemannslugarene gjort om til dobbellugarer. I 1986 hadde MS «Nordnorge» 207 køyeplasser.

Ombygginger og oppgraderinger[rediger | rediger kilde]

I 1983 ble spisesalen på 2. klasse omgjort til 6 dobbellugarer. Fra desember 1985 til februar 1986 ble skipet oppgradert ved Kaarbøs mekaniske verksted i Harstad. Nye lugarer ble bygd på salongdekket, og 21 lugarer fikk dusj og WC. Prisen på oppgraderingene var omkring 3 millioner kroner, og køyekapasiteten ble redusert til 207. I 1987 ble det tidligere postkontoret ombygd til konferanserom.

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Dag Bakka jr. – Hurtigruten, sjøveien mot nord (side 172). Seagull Publishing 2003 – ISBN 82-91258-17-1
  • Mike Bent – Coastal Express: The Ferry to the Top of the World (engelsk). Conway Maritime Press Limited, 1987. ISBN 0 85177 446 6

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]