DS «Jupiter» (1856)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
DS «Jupiter»
DS Jupiter til kai ved Brattøra i Trondheim
Generell info
SkipstypePassasjerskip
Bygget1856
FlaggstatNorges flagg Bergen
RederiBDS
StatusForliste i 1912
Jomfrutur1856
KallesignalJPDL
SkrogKlipperbaug, skonnertrigg
Tekniske data[a]
SkrogKlipperbaug, skonnertrigg
Lengde55 m (180,5 fot) (1907)
Bredde8 m (26,2 fot) (1907)
Dypgående6,1 m (20,1 fot) (1907)
Toppfart10 knop
HovedmaskinTosylindret direktevirkende dampmaskin
Ytelse114 nhk
Tonnasje529 brt
Lasteevne450 dødvekttonn (1886)
Passasjerer234 (1907)
Mannskap27 (1907)

a^ Ved overlevering hvis ikke annet er angitt
Denne artikkelen omhandler dampskipet fra 1856. For andre skip med samme navn, se «Jupiter» (skip).

DS «Jupiter» (kallesignal JPDL) var et passasjer- og lasteskip som ble overlevert Det Bergenske Dampskibsselskab (BDS) i 1856. Skipet var byggnummer 46 ved verftet Caird & Company i Greenock, Skottland, og kjøpesummen var 69 187 kroner. Skipet seilte i rederiets Hamburg-rute og i godsrute mellom Oslo og Hammerfest. I 1896 til 1897 gikk skipet i fast rotasjon i hurtigruten. Senere ble hun ved flere anledninger også brukt som avløserskip. Siste innsats i hurtigruten var i 1910, og skipet gikk etter dette i godsrute langs kysten. I 1912 grunnstøtte og sank DS «Jupiter» ved Fensfjorden, og ble senere kondemnert.

Det Bergenske Dampskibsselskab hadde som tradisjon å navngi skipene sine etter fenomener og objekter på nattehimmelen. Jupiter er den største planeten i vårt solsystem.

Historie[rediger | rediger kilde]

I september 1855 kolliderte Det Bergenske Dampskibsselskabs DS «Norge» og DS «Bergen» utenfor Kristiansand. DS «Norge» sank, og rederiet besluttet i oktober 1855 å bestille et nytt skip for å erstatte DS «Norge» i Hamburg-ruten. I januar 1856 ble det på rederiets generalforsamling bestemt at navnet på det nye skipet skulle være «Jupiter». Da DS «Jupiter» ble overlevert i mai 1856 var det rederiets andre skip med propeller, og fjerde skip totalt.

Etter overleveringen i 1856 ble DS «Jupiter» satt inn i Hamburg-ruten sammen med DS «Nordstjernen» (må ikke forveksles med hurtigruteskipet fra 1937 med samme navn). Ruten gikk mellom Hamburg i Tyskland og KristiansandBergenTromsø, og ble senere forlenget til Vadsø. I 1870 ble skipet sendt til Bergen mekaniske verksted for modernisering. Da skipet i 1871 var ferdig, var innredningen fornyet, og skipet hadde fått ny hovedmaskin og kjele. I 1874 ble DS «Jupiter» satt inn i kystruten mellom Oslo og Hammerfest.

I hurtigruten[rediger | rediger kilde]

1. juli 1896 ble DS «Jupiter» satt inn i fast rotasjon i hurtigruten. Skipet seilte uten uhell fram til 30. juni 1897 da hun ble tatt ut av rotasjon og satt inn igjen i kystruten. Fra februar til juni 1904 var hun tilbake som erstatning for DS «Orion» som gikk tapt i brann i desember 1903. I 1905 fikk skipet innlagt elektrisk lys, nye dekk og nytt dekkshus ved Bergen mekaniske verksted. Mellom 1907 og 1910 hadde DS «Jupiter» flere rundturer som avløserskip.

Etter hurtigrute-karrieren ble DS «Jupiter» benyttet i kystruter. 4. desember 1912 var skipet underveis fra Trondheim til Bergen med stykkgods og sild, da hun grunnstøtte ved Rautingkalven i Fensfjorden og sank. Vraket ble hevet og solgt for 5 000 kroner, og ble hugget opp i 1913.

Skipet[rediger | rediger kilde]

Skipets tonnasje var ved levering 529 bruttoregistertonn og 390 nettoregistertonn. Etter ombyggingen i 1871 ble tonnasjen ommålt til 632 bruttoregistertonn, og etter ombyggingen i 1885 til 652,85 bruttoregistertonn, 390,23 nettoregistertonn og en lasteevne på 450 dødvekttonn. Lasting og lossing foregikk ved hjelp av en kran forut og en kran midtskips. Hovedmaskinen var ved levering en kullfyrt tosylindret vertikal direktevirkende dampmaskin bygd ved verftet Caird & Company. Oppgitt ytelse var 114 nhk (nominelle hestekrefter), kullforbruket var 10 tønner i timen, og toppfarten var 10 knop. Dampmaskinen brukte sjøvann som fødevann, noe som gjorde at levetiden på kjelen var 4 til 5 år. Ved ombygging i 1871 ble hovedmaskinen byttet ut med en kullfyrt tosylindret compound dampmaskin med arbeidstrykk 160 psi, bygd ved Bergen mekaniske verksted. Oppgitt ytelse var 637 ihk (indikerte hestekrefter) og 131 nhk (nominelle hestekrefter), noe som ga en toppfart på 12 knop. Kullforbruket ble bortimot halvert etter maskinbyttet. Ved levering hadde skipet 3 master med skonnertrigg, og klipperbaug med baugspryd. Ved ombyggingen 1885 ble klipperbaugen erstattet av en loddrett baug. Skroget var bygd i jern, og skipet var i 1907 sertifisert for 234 passasjerer i kystfart, og 408 i lokalfart.

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Dag Bakka jr. – Hurtigruten, sjøveien mot nord (side 53). Seagull Publishing 2003 – ISBN 82-91258-17-1
  • Mike Bent – Coastal Express: The Ferry to the Top of the World (engelsk). Conway Maritime Press Limited, 1987. ISBN 978-0851774466
  • Aarbog for Norges handelsmarine 1907 (side 134) - Sjøfartskontoret, Kristiania 1908. (no) BIBSYS objektid: 920739016

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]