MS «Håkon Jarl»

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 51°13′46″N 4°24′11″Ø

MS «Håkon Jarl»
Håkon Jarl (1952), December 1964.jpg
Julestemning på MS «Håkon Jarl» (1964)
Generell info
Andre navn
1983 - 1983: «Håkon Gamle»
1991 - ––––: «Diamond Princess»
Skipstype
Hurtigruteskip
Bygget
1952 ved Aalborg Værft, Danmark
Flaggstat
Norge Trondheim
Rederi
NFDS
Status
Hotellskip
Jomfrutur 26. februar 1952
Kallesignal LAKV
Tekniske data [a]
Skrogmat. Stål
Lengde 80,8 m (265,1 fot)
Bredde 12,2 m (40,1 fot)
Dypgående 4,5 m (14,8 fot)
Toppfart 16 knop
Hovedmaskin
2stk Atlas Polar dieselmotorer
Ytelse 2x 1 520 bhk
Tonnasje 2 173 brt
Lasteevne 674 dødvekttonn
Passasjerer 600 passasjerer (189 køyeplasser)
Kjøretøy 4

a^ Ved overlevering hvis ikke annet er angitt
Denne artikkelen omhandler hurtigruteskipet fra 1952. For dampskipet fra 1879 med samme navn, se DS «Haakon Jarl».

MS «Håkon Jarl» (kallesignal LAKV) er et tidligere hurtigruteskip som ble overlevert rederiet Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab (NFDS) 15. februar 1952. Skipet var byggnummer 93 ved Aalborg Værft i Danmark, og kostet 9,3 millioner kroner. MS «Håkon Jarl» seilte i fast rotasjon som hurtigrute i perioden 1952 til 1982, bare avbrutt av korte verkstedopphold. I 1983 ble MS «Håkon Jarl» solgt, og etter flere eierskifter ligger hun nå i Antwerpen, Belgia som hotellskipet «Diamond Princess».

Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab hadde som tradisjon å navngi skipene sine etter norske herskere og kongelige. Håkon Sigurdsson (også kalt Håkon Ladejarl) var Norges enehersker fra 970 – 995.

Innhold

Historie [rediger]

I løpet av andre verdenskrig gikk mange av hurtigruteskipene tapt, og eldre skip måtte settes inn i ruten som en midlertidig løsning. En gjenoppbygging av hurtigrute-flåten ble startet, og MS «Håkon Jarl» var det sjette nybygget etter krigen. Det var det andre hurtigruteskipet som ble bygget ved Aalborg Værft i Danmark (de såkalte Ålborg-skipene). MS «Håkon Jarl» var utseendemessig svært likt de to andre Ålborg-skipene MS «Nordlys» og MS «Polarlys».

I hurtigruten [rediger]

Etter overleveringen ble skipet satt inn i hurtigrutetrafikk mellom Bergen og Kirkenes. I 1955 kolliderte MS «Håkon Jarl» med kaien i Honningsvåg. I januar 1959 gikk hun på Marøyskjæret ved Rørvik, men ble trukket av og slept til Trondheim for reparasjon. I 1974 fikk skipet store vannskader etter at en sideventil ble slått inn under en storm ved Vardø. I 1976 kolliderte hun med kaien i Svolvær havn på grunn av maskinproblemer, med det resultat at roret ble slått av. Skipet ble igjen slept til Trondheim og reparert. I 1981 ble MS «Håkon Jarl» solgt til Ofotens Dampskibsselskab i Narvik for 8 millioner norske kroner, men beholdt navnet. I desember 1982 gikk skipet sin siste rundtur som hurtigrute, og ble erstattet av MS «Narvik».

Etter hurtigrute-karrieren [rediger]

I januar 1983 ble skipet solgt til Fekete & Co. i Tønsberg og ble omdøpt til «Håkon Gamle». Senere samme år ble hun solgt til KS A/S Håkon Jarl i Oslo, og fikk samtidig tilbake sitt opprinnelige navn. Kjøpesummen var 1,35 millioner kroner, og skipet ble ombygd for 2,5 millioner kroner. Hun ble fortøyd i Oslo havn og benyttet som hotell og restaurantskip fram til 1988 da eierselskapet gikk konkurs. Skipet skiftet eiere flere ganger før hun ble solgt til Antwerpen i Belgia i november 1991. Skipet ligger i dag som hotell og restaurantskip ved Bonaparte Dock i Antwerpen. Hun er ombygd og omdøpt til «Diamond Princess», men på baugsidene og akterstavnen står fremdeles navnet «Håkon Jarl».

Skipet [rediger]

Ved levering var MS «Håkon Jarl»s tonnasje 2 173 bruttoregistertonn, 1 101 nettoregistertonn, og lasteevnen var på 674 dødvekttonn. Lasterommene lå forut, og skipet hadde kjølerom for transport av ferskvarer. Det totale volumet på lasterommene var 680 . I motsetning til søsterskipene MS «Nordlys» og MS «Polarlys» fra Det Bergenske Dampskibsselskab (BDS), hadde MS «Håkon Jarl» to hovedmotorer. Det var to åttesylindrede Atlas Polar dieselmotorer, hver med en ytelse på 1 520 hestekrefter (3 040 hestekrefter totalt). Hovedmotorene var koblet sammen til en felles propellaksling, og toppfarten var 17 knop. Skipet var sertifisert for 600 passasjerer i liten kystfart, og hun hadde 189 køyeplasser fordelt på 1. plass (1. klasse) midtskips og 2. plass akter. Alle lugarene hadde innlagt varmt og kaldt vann.

Se også [rediger]

Litteratur [rediger]

  • Dag Bakka jr. – Hurtigruten, sjøveien mot nord (side 150). Seagull Publishing 2003 – ISBN 82-91258-17-1
  • Mike Bent – Coastal Express: The Ferry to the Top of the World (engelsk). Conway Maritime Press Limited, 1987. ISBN 0 85177 446 6

Eksterne lenker [rediger]