DS «Kong Harald»

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Denne artikkelen omhandler skipet fra 1890. For dagens hurtigruteskip fra 1993 med samme navn, se MS «Kong Harald».
DS «Kong Harald»
DS «Kong Harald» ved Torghatten i 1906
Foto: Anders Beer Wilse
Generell info
Andre navn1951–1954: «Westende»
SkipstypePassasjerskip
Bygget1890
Flaggstat1890–1951: Norges flagg Trondheim
1951–1954: Belgias flagg Antwerpen
Rederi1890–1951: NFDS
1951–1954: Remorquage Letzer SA
StatusHugget i 1954
Jomfrutur1890
KallesignalJSQN / LEGV
Tekniske data[a]
Lengde60,4 m (198,2 fot)
Bredde9,2 m (30,2 fot)
Dypgående6,2 m (20,3 fot)
Toppfart12 knop
HovedmaskinTrippel ekspansjon dampmaskin
Ytelse834 ihk
Tonnasje953 (brt)
Lasteevne511 dødvekttonn
Passasjerer286 (1907)
Mannskap29 (1907)

a^ Ved overlevering hvis ikke annet er angitt

DS «Kong Harald» (kallesignal JSQN / LEGV) var et passasjer- og hurtigruteskip som ble overlevert Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab (NFDS) i oktober 1890. Skipet var byggnummer 102 ved det tyske verftet Joh. C. Tecklenburg i Geestemünde, og kontraktsprisen var 400 000 kroner. Skipet gikk i rute mellom HamburgKristiansandVadsø om vinteren, og på turistcruise til Nordkapp om sommeren. Fra 1919 ble DS «Kong Harald» satt inn i hurtigrutetrafikk, og var et av få hurtigruteskip som kom velberget gjennom andre verdenskrig. I 1950 ble skipet avløst av de nybygde Italia-skipene, og i 1954 ble hun hugget opp i Belgia.

Historie[rediger | rediger kilde]

Etter overleveringen i 1890, ble DS «Kong Harald» satt inn på Hamburg-ruten som Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab drev i samarbeid med Det Bergenske Dampskibsselskab (BDS). I sommerhalvåret seilte hun i de to rederienes turistrute til Nordkapp. I 1894 måtte skipet til Nordre verft i Trondheim for reparasjon etter et sammenstøt med BDS' hurtigruteskip DS «Orion» i Ålesund havn. 17. april 1897 kolliderte hun med et annet av rederiets skip, DS «Olav Trygvesøn», og måtte til Akers mekaniske verksted i Oslo for reparasjon. 26. april var hun tilbake i turistruten. Den 10. februar 1907 hadde skipet en mindre grunnstøting på Storesundskjærene ved Haugesund. Sjøforklaringen konkluderte med at uhellet skyldes storm og snøkave, samt at Smesund fyr hadde fast lys istedenfor okkulterende. I 1909 ble DS «Kong Harald» ombygget og forlenget med 7,5 meter for omkring 254 000 kroner. Hovedmaskinen ble ombygd, og nye dampkjeler ble installert, og i tillegg ble innredningen modernisert.

I hurtigruten[rediger | rediger kilde]

DS «Kong Harald» i Trollfjorden sommeren 1906
Foto: Anders Beer Wilse

I 1919 ble DS «Kong Harald» satt inn i hurtigruten som avløserskip. Natt til 17. juni 1924 på sørgående fra Svolvær, kom skipet ut i tett tåke. Like over midnatt ved Utgrunnsflesa 6 sjømil nord av øyen Landegode, kolliderte det med nordgående hurtigrute DS «Haakon Jarl». Baugen til DS «Kong Harald» skar seg inn i DS «Haakon Jarl»s akterskip, og bare åtte minutter senere sank DS «Haakon Jarl». 17 mennesker omkom i tragedien. DS «Kong Harald» var nå i fast rotasjon i hurtigruten, og ble oppgradert for denne tjenesten. I januar 1929 brøt det ut brann på 1. plass (1. klasse) i akterskipet. Skipet ble reparert og ombygget ved Nordre verft i Trondheim. Hun fikk ny bro og bestikklugar, og midtskipshuset ble kledd igjen.

Under det tyske angrepet på Norge 9. april 1940 var DS «Kong Harald» på sitt årlige verkstedbesøk i Trondheim. Alle hurtigruteavganger ble innstilt, og kom først i gang igjen utpå sommeren samme år. På grunn av krigsfaren ble Tromsø nordligste anløp høsten 1941. Seilingene videre til Finnmark ble utført av mindre skip og kuttere – den såkalte erstatningsruten. I desember 1941 var DS «Kong Harald» i farvannet under det 2. Lofotraidet, og ble oppbragt av britiske krigsskip utenfor Lødingen. Prisemannskap ble satt ombord, og planen var å ta skipet med til Storbritannia. DS «Kong Harald» hadde imidlertid for lite kull til overfarten, og skipet ble derfor etterlatt. 14 av mannskapet valgte å bli med angrepsstyrken tilbake til Storbritannia. 21. januar 1943 ble skipet angrepet av to norske torpedobåter i Frøysjøen ved Bremanger, men torpedoene bommet og eksploderte nær land. I juli 1944 på Folda, sør for Rørvik ble hun angrepet av en uidentifisert ubåt. Torpedoene passerte under skroget og gjorde ingen skade. 4. oktober 1944 lå DS «Kong Harald» ved Bergen Mekaniske Verksted i Laksevåg da allierte bombefly angrep ubåtbunkeren like ved. Skipet ble påført betydelige skader, men ble reparert.

Etter den tyske kapitulasjonen 8. mai 1945, var mangelen på skipstonnasje skrikende, og hurtigrutens seilingsmønster fra før krigen ville ikke kunne gjenopprettes på flere år. DS «Kong Harald» var et av skipene som hadde kommet helskinnet gjennom krigsårene, og i juli 1945 fortsatte hun som hurtigruteskip. I februar 1946 ble hun det første hurtigruteskipet som anløp Øksfjord etter krigen. Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab besluttet å oppgradere og modernisere DS «Kong Harald» i påvente av nye hurtigruteskip. I juni 1948 ble skipet levert fra Trondhjems Mekaniske Værksted (TMV) ferdig ombygget. Innredningen var pusset opp, en ny og kortere skorstein var montert, og broen var ombygd. 17. oktober 1950 grunnstøtte DS «Kong Harald» ved Heggebåen nær Florø. En stund så det ut som skipet skulle kantre, men bergingsbåten «Uller» kom til assistanse og fikk slept henne til Trondheim.

Etter hurtigrute-karrieren[rediger | rediger kilde]

De nye Italia-skipene var nå levert, og det var ikke lenger bruk for DS «Kong Harald» i hurtigruten. Skipet lå i opplag i Trondheim til februar 1951, da det belgiske rederiet Remorquage Letzer SA i Antwerpen kjøpte henne for 500 000 kroner. Hun ble omdøpt til DS «Westende» og ble brukt som «badeskip» i Oostende. I juni 1954 ble skipet solgt og hugget opp i Brugge.

Skipet[rediger | rediger kilde]

Ved levering var DS «Kong Harald»s tonnasje 953,11 bruttoregistertonn, 583,14 nettoregistertonn, og lasteevnen var 511 dødvekttonn. Etter ombyggingen i 1909 var tonnasjen 1 110 bruttoregistertonn, 679 nettoregistertonn, og lasteevnen var 865 dødvekttonn. Hovedmaskinen var en kullfyrt trippel ekspansjon dampmaskin med arbeidstrykk160 psi, levert av H. Pauksch i Landsberg, som den gang lå i Tyskland, nå Gorzów Wielkopolski i Polen. Oppgitt ytelse var 834 ihk (indikerte hestekrefter) og 167 nhk (nominelle hestekrefter), noe som ga en toppfart på 12 knop. Ved levering hadde skipet 3 passasjerklasser med totalt 70 køyeplasser og sertifikat for 300 passasjerer i kystfart. I 1907 var passasjersertifikatet på 286 i kystfart, 502 i lokalfart, og 70 i europeisk fart. Ved ombyggingen i 1929 ble 2. plass (2. klasse) sløyfet, og skipet hadde nå 2 passasjerklasser. 1. plass med 48 køyeplasser lå akter, mens 3. plass med 50 køyeplasser lå midtskips der 2. plass hadde vært tidligere. Skroget var hvitmalt frem til 1914.

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Dag Bakka jr. – Hurtigruten, sjøveien mot nord (side 82). Seagull Publishing 2003 – ISBN 82-91258-17-1
  • Mike Bent – Coastal Express: The Ferry to the Top of the World (engelsk). Conway Maritime Press Limited, 1987. ISBN 0 85177 446 6
  • Aarbog for Norges handelsmarine 1907 (side 132) - Sjøfartskontoret, Kristiania 1908. (no) BIBSYS objektid: 920739016

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]