MS «Harald Jarl»

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
MS «Harald Jarl»
Haraldjarl.jpg
MS «Harald Jarl» med TFDS' skorsteinsfarger
Generell info
Andre navn
2002 - 2012: «Andrea»
2012 - ----: «Serenissima»
Skipstype
1960 - 2002: Hurtigruteskip
2002 - ––––: Cruiseskip
Bygget
1960 ved Trondhjems Mekaniske Værksted
Flaggstat
1960 - 2002: Norge Trondheim, Tromsø
2002 - 2012: Liberia Monrovia
Rederi
1960 - 1989: NFDS
1989 - 2002: TFDS
2002 - ––––: Elegant Cruise Line
Status
I drift som cruiseskip
Sjøsatt 29. januar 1960
Jomfrutur 23. juni 1960
Kallesignal LAMQ / ELZV7
IMO-nummer 5142657
Tekniske data [a]
Skrogmat. Stål
Lengde 87,4 m (286,7 fot)
Bredde 13,3 m (43,6 fot)
Dypgående 4,6 m (15 fot)
Toppfart 18 knop
Hovedmaskin
Femsylindret B&W dieselmotor
Ytelse 3 450 bhk
Tonnasje 2 568 brt
Lasteevne 650 dødvekttonn
Passasjerer 600 (224 køyeplasser)
Kjøretøy 4

a^ Ved overlevering hvis ikke annet er angitt

MS «Harald Jarl» (kallesignal LAMQ) er et tidligere hurtigruteskip som ble overlevert rederiet Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab (NFDS) 20. juni 1960. Skipet var byggnummer 244 ved Trondhjems Mekaniske Værksted, og seilte i fast rotasjon som hurtigrute i perioden 1960 til 2001, bare avbrutt av korte verkstedopphold. Skipet er i dag ombygd til et luksuriøst cruiseskip og seiler under navnet MS «Serenissima».

Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab hadde som tradisjon å navngi skipene sine etter norske herskere og kongelige. Harald Jarl var den siste av de store Orknøyjarlene.

Historie[rediger | rediger kilde]

I løpet av andre verdenskrig gikk mange av hurtigruteskipene tapt, og eldre skip måtte settes inn i ruten som en midlertidig løsning. En gjenoppbygging av hurtigrute-flåten ble startet, og MS «Harald Jarl» var det ellevte nybygget etter krigen. Hun var det første hurtigruteskipet som ble bygd i Norge etter krigen; de 10 forrige var bygget i Italia, Danmark og Tyskland.

I hurtigruten[rediger | rediger kilde]

MS «Harald Jarl» for NFDS i Trondheim i 1989.

1. februar 1959 tegnet Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab kontrakt med Trondhjems Mekaniske Værksted om å bygge et hurtigruteskip. Råbygget ble sjøsatt og døpt 29. januar 1960, og 20. juni samme år ble det ferdige skipet overlevert rederiet.

Klokken 22:00 den 23. juni 1960 erstattet MS «Harald Jarl» gamle DS «Sigurd Jarl», og begynte på sin første rundtur i hurtigrutetrafikk på nordgående fra Bergen. I juni 1968 gikk skipet i sommerruten til Svalbard. I februar 1969 kolliderte hun med MS «Sunnmøre» på Hustadvika, men fikk bare mindre skader på skipssiden. 6. januar 1973 hadde MS «Harald Jarl» en grunnberøring i Raftsundet, og gikk til Bergen for å repareres. I april 1976 utenfor Båtsfjord fikk skipet vanskeligheter i dårlig vær. Hun ble assistert av redningsskøyten «Hjelm Vaage» og tråleren «Ståltind». I 1980 ble hun bygget om til enklasseskip (ikke lenger første og andre klasse) ved Haugesund Mekaniske Verksted AS. Antall lugarer var nå 164. I 1983 ble MS «Harald Jarl» oppgradert i henhold til de nyeste sikkerhetsforskriftene.

I 1985 hadde Norcem 92% av aksjene i NFDS, og selskapet skiftet navn til NFDS Shipping. 19. april 1985 solgte Norcem NFDS Shipping til Kosmos som la rederiet under Det Bergenske Dampskibsselskab (BDS). I 1989 solgte Kosmos Det Bergenske Dampskibsselskab (og dermed også NFDS med to hurtigruteskip) til Troms Fylkes Dampskibsselskap (TFDS). MS «Harald Jarl» fikk nye skorsteinsfarger og ny hjemmehavn (Tromsø), men beholdt navnet.

I januar 1995 fikk skipet skader på skroget i dårlig vær mellom Stamsund og Svolvær. Hun ble tatt ut av rute og gikk til Harstad for reparasjon. Den 6. august 1997 på sørgående grunnstøtte MS «Harald Jarl» i Risværsund nord for Rørvik og tok inn vann. Hun ble slept til Rørvik der en midlertidig tetting ble utført. Dagen etter ble hun slept til Myklebust mekaniske verksted og fikk skiftet ut 30 tonn stål i bunnen av skroget. Drøyt 3 uker senere var MS «Harald Jarl» tilbake i rute. 10. oktober 2001 la skipet ut på sin siste rundtur, og 21. oktober ankom hun Bergen for siste gang etter 41 år i hurtigruten.

Etter hurtigrute-karrieren[rediger | rediger kilde]

«Serenissima» i Split i 2013, etter oppussing.

I slutten av oktober 2001 gikk MS «Harald Jarl» til Fosen mekaniske verksted for å være losjiskip under ferdigstillelsen av sin etterfølger MS «Trollfjord». Originalmalerier av Kaare Espolin Johnson ble flyttet over på MS «Trollfjord» og erstattet av kopier. I juli 2002 ble skipet kjøpt av det kroatiske rederiet AML Shipping for 4,2 millioner kroner, og omdøpt til MS «Andrea» med hjemmehavn Monrovia, Liberia. Skipet ble ombygd til cruiseskip i Uddevalla og Göteborg i Sverige og utleid til Elegant Cruise Line Ltd. i USA. 18. september 2003 ankom hun Dover, men seilte videre til Lisboa i Portugal samme dag. Der blir den endelige ferdigstillelsen utført, og 4. november 2003 startet skipet på sitt første cruise fra Cadiz i Spania til Antigua i det karibiske hav. MS «Andrea» har siden vært på cruise over hele verden, Antarktis inkludert.

I mars 2009 ble det tatt arrest i MS «Andrea», og hun ligger per februar 2010 i Split, Kroatia. Ifølge et kroatisk båtformidlingsnettsted er skipet til salgs.[1]

Skipet[rediger | rediger kilde]

Ved levering var MS «Harald Jarl» hurtigruteflåtens største skip. Tonnasjen var 2 568 bruttoregistertonn, 1 319 nettoregistertonn, og lasteevnen var på 650 dødvekttonn. Lasterommene lå forut, og skipet hadde kjølerom for transport av ferskvarer. Hovedmotoren var en femsylindret totakts Burmeister & Wain 550 VTRF 110/40 dieselmotor som var lisensbygd ved Akers mekaniske verksted. Oppgitt ytelse var 3 450 hestekrefter, noe som ga en toppfart på 18,1 knop under prøveturen. Skipet var sertifisert for 600 passasjerer i kystfart, og hun hadde 224 køyeplasser fordelt på 54 på 1. plass (1. klasse) midtskips, og 170 på 2. plass akter. Alle lugarene hadde innlagt varmt og kaldt vann. Interiøret var tegnet av arkitekt Finn Nilson fra arkitektfirmaet Arnstein Arneberg, og utsmykningen ble utført av kunstneren Kaare Espolin Johnson.

Etter ombyggingen til cruiseskip har MS «Andrea» 104 køyeplasser fordelt på 56 lugarer. Alle lugarene har bad, klimaanlegg og satellitt-fjernsyn.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Apollo Duck - Boats for sale, Croatia Besøkt 4. februar 2010

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Dag Bakka jr. – Hurtigruten, sjøveien mot nord (side 166). Seagull Publishing 2003 – ISBN 82-91258-17-1
  • Mike Bent – Coastal Express: The Ferry to the Top of the World (engelsk). Conway Maritime Press Limited, 1987. ISBN 0 85177 446 6

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]