MS «Nordlys»

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
MS «Nordlys»
MS Nordlys at polar circle.JPG
MS «Nordlys» ved polarsirkelen.
Generell info
Skipstype
Hurtigruteskip
Bygget
1994 ved Volkswerft GmbH i Tyskland
Flaggstat
Norge Tromsø
Rederi
1994 - 2006: TFDS
2006 - ––––: Hurtigruten ASA
Status
I hurtigruten
Kjølstrekking 16. oktober 1992
Sjøsatt 13. august 1993
Døpt 22. mars 1994
Jomfrutur 4. april 1994
Kallesignal LHCW
IMO-nummer 9048914
Tekniske data [a]
Skrogmat. Stål
Lengde 121,8 m (399,6 fot)
Bredde 19,2 m (63 fot)
Dypgående 4,7 m (15,4 fot)
Toppfart 20 knop
Hovedmaskin
2 stk MaK 6M552C dieselmotorer
Ytelse 12 228 bhk totalt
Tonnasje 11 204 (BT)
Lasteevne 850 dødvekttonn
Passasjerer 691 (482 køyeplasser)
Kjøretøy 45

a^ Ved overlevering hvis ikke annet er angitt
Denne artikkelen omhandler dagens hurtigruteskip fra 1994. For skipet fra 1951 med samme navn, se MS «Nordlys» (1951).

MS «Nordlys» er et hurtigruteskip som ble overlevert rederiet Troms Fylkes Dampskibsselskap (TFDS) i mars 1994. Skipet er eid av Kirberg Shipping i Bergen, men utleid til rederiet Hurtigruten ASA. MS «Nordlys» var byggnummer 102 ved det tyske verftet Volkswerft GmbH i Stralsund, og kjøpesummen var 320 millioner kroner. Skipet erstattet MS «Nordstjernen» fra 1956, som begynte å gå i turisttrafikk til Svalbard. MS «Nordlys» har gått i fast rotasjon i hurtigruten siden 1994, bare avbrutt av verkstedopphold. I november 2008 ble skipet lagt i vinteropplag på Åndalsnes sammen med MS «Nordnorge». MS «Nordlys» er søsterskip til MS «Kong Harald» og MS «Richard With».

MS «Nordlys» er det andre hurtigruteskipet som bærer dette navnet. Det første var Det Bergenske Dampskibsselskabs (BDS) MS «Nordlys» fra 1951.

Historie[rediger | rediger kilde]

MS «Nordlys» i Svolvær havn, 2003

I juni 1990 vedtok Stortinget å stille 1,875 milliarder kroner til rådighet for å omstille hurtigruten til kommersiell drift. Selskapene kunne dermed gå i gang med å prosjektere nye skip, og Skipskonsult AS i Bergen utarbeidet et prosjekt som ble sendt ut til omkring 30 skipsverft over hele verden. Av konstruksjonsforslagene var det seks som skilte seg ut, men det ble til slutt forslaget fra det tyske Meyerverftet i Papenburg som ble valgt. Verftet er et av verdens ledende cruiseskip-verft, og lugarløsningen i forslaget innebar at hele 212 av de 230 lugarene ble plassert utvendig. Byggekontrakten på det første skipet (MS «Kong Harald») og opsjoner på to søsterskip gikk til Volkswerft GmbH i Stralsund, Tyskland, som på grunn av omstillingsmidler for verftsindustrien i det tidligere Øst-Tyskland, hadde det laveste anbudet. I mai 1991 benyttet Troms Fylkes Dampskibsselskab seg av opsjonen, og kontrakten på rederiets andre skip fra verftet ble tegnet i desember samme år.

Skipet ble overlevert 16. mars 1994 i Stralsund, og ble presentert for reiselivsnæringen i Hamburg og København. I Hamburg var 30 000 mennesker ombord for å ta skipet i øyesyn. Hun gikk deretter til Oslo, og ble døpt «Nordlys» den 22. mars av stortingspresident Kirsti Kolle Grøndahl. Etter dåpen la MS «Nordlys» ut på en lanséringstur til Stavanger, London og Newcastle. Mandag 4. april 1994 seilte skipet ut fra Bergen på nordgående på sin første rundtur i hurtigruten, og avløste MS «Nordstjernen». 19. februar 2002 fikk MS «Nordlys» motorstopp mellom Nesna og Ørnes. Årsaken viste seg å være vann i drivstofftankene. I juli 2003 ble skipet solgt til Kirberg Shipping i Bergen og leid tilbake av TFDS på langsiktig leieavtale. TFDS sto fortsatt for den daglige driften og bemanningen. I mars 2006 fusjonerte Ofotens og Vesteraalens Dampskibsselskab (OVDS) med Troms Fylkes Dampskibsselskap (TFDS) og dannet Hurtigruten Group, senere omdøpt Hurtigruten ASA. MS «Nordlys» fikk ny skorsteinsdekor, men beholdt navnet og hjemmehavnen.

14. november 2008 ble MS «Nordlys» lagt i vinteropplag på Åndalsnes i Møre og Romsdal for å redusere rederiets driftskostnader.[1] 29. januar 2009 ble skipet tatt ut av vinteropplaget og satt inn i hurtigrutetrafikk som erstatning for MS «Richard With» som var på verksted etter grunnstøtingen 6. januar 2009. I vintersesongen 2009-10 ble skipet igjen tatt ut av hurtigruten etter at rederiet fikk tillatelse til å bruke bare ti skip, men da MS «Finnmarken» ble leid ut, ble MS «Nordlys» igjen satt inn i fast rotasjon i november 2009.

Ulykker[rediger | rediger kilde]

MS «Nordlys» står øverst på ulykkesstatistikken over hurtigruteskip. Frem til brannen i september 2011, hadde MS «Nordlys» og MS «Kong Harald» en delt førsteplass med fire ulykker hver. De tidligere ulykkene MS «Nordlys» har vært ute for, er grunnstøting, kollisjon, en uspesifisert ulykke, og en brann forårsaket av varmt arbeid under et verkstedopphold den 11. mars 2011.[2]

MS «Nordlys» var til inspeksjon i april 2011, hvor det fikk tre pålegg hvorav to gikk på brannsikkerhet. Alle forholdene ble rettet opp innen fristen som var 16. april.[3]

Brann i september 2011[rediger | rediger kilde]

«Nordlys» krenger ved kaien i Ålesund.

Torsdag 15. september 2011, mens MS «Nordlys» befant seg noen hundre meter fra kai i Ålesund, brøt det ut brann i maskinrommet, trolig i styrbord hovedmotor.[4] Hurtigruteskipet ble evakuert og en redningsskøyte tauet skipet inn til Skansekaia. Det var 262 personer om bord da brannen startet, av disse var 207 passasjerer. To av mannskapet omkom og 16 personer ble skadet, to av disse kritisk. Deler av Ålesund sentrum ble avsperret på grunn av røyken.[5][6][7][8] Vitneutsagn og tekniske spor tydet på at det hadde vært en eksplosjon.[9] Skipet tok inn vann gjennom et hull i skroget, og det var fare for at det skulle kantre og synke.[10]

Fredag morgen hadde krengingen økt til 21,7°, som er over skipets kritiske grense. Oljelenser ble lagt ut for å hindre spredning av de rundt 300 kubikkmeter med blandingsdrivstoff ombord, i tilfelle kantring. I løpet av fredagen fikk redningsarbeiderne kontroll over situasjonen, og reduserte krengingen.[11] Skipet ble deretter losset for det meste av last og biler gjennom en reserveport.

Onsdag 21. september ble skipet slept til Fiskerstrand Verft[12] og lagt i tørrdokk.[13][14] Ifølge Statens havarikommisjon for transports foreløpige rapport skyldtes brannen at en drivstoffpumpe ikke var godt nok festet, noe som førte til tretthetsbrudd i et dieselrør. Dieselen ble antent da den traff en varm flate i motoren. Videre stoppet nødgeneratoren på grunn av mangel på luft.[15]

Skipet[rediger | rediger kilde]

MS «Nordlys» er nærmest identisk med MS «Kong Harald», og svært lik MS «Richard With» – sine søsterskip fra Stralsund (ofte kalt Stralsund-skipene). MS «Nordlys»' tonnasje er 11 204 bruttotonn, 4 153 nettotonn, og lasteevnen er på 850 dødvekttonn. Skipet har 3 kjøle/fryserom med totalt volum på 880 , og et lasterom på 1 500 m³. Lasting og lossing foregår med gaffeltruck gjennom en stor sideport med 5 tonns palleheis på babord side. Hovedmotorene er 2 sekssylindrede firetakts Krupp MaK DM 6 M552 C dieselmotorer som driver hver sin propell. Oppgitt ytelse er 12 228 hestekrefter totalt, noe som gir en toppfart på 20 knop. MS «Nordlys» er utstyrt med 2 Brunvoll FU63 LTC sidepropeller i baugen, hver med en ytelse på 1 075 hestekrefter.

MS «Nordlys» er sertifisert for 691 passasjerer i kystfart, og har 490 køyeplasser fordelt på 230 lugarer. Skipet har 7 dekk, og fellesarealene er store og inkluderer bar, utsiktssalong, kafeteria, spisesal og konferanserom. Landgangen er integrert i passasjer-porten, og foldes ut og inn ved hjelp av hydraulikk. I likhet med de andre skipene av den nye generasjonen, er MS «Nordlys» utstyrt med aktive stabilisator-finner.

Bildegalleri[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Dag Bakka jr. – Hurtigruten, sjøveien mot nord (side 203). Seagull Publishing 2003 – ISBN 82-91258-17-1

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]