DS «Barøy»
| DS «Barøy» | |||
|---|---|---|---|
 DS «Barøy» (nærmest) i Lødingen i 1930. Foto: Anders Beer Wilse | |||
| Generell info | |||
| Skipstype | Kystruteskip | ||
| Bygget | 1929 | ||
| Flaggstat |  Narvik | ||
| Rederi | ODS | ||
| Status | Krigsforlis i 1941 | ||
| Jomfrutur | 23. august 1929 | ||
| Forlist | 12. september 1941 | ||
| Tekniske data[a] | |||
| Lengde | 46,6 m (152,9 fot) | ||
| Bredde | 7,3 m (24 fot) | ||
| Dypgående | 3,3 m (10,9 fot) | ||
| Toppfart | 12 knop | ||
| Hovedmaskin | TMV trippel ekspansjon dampmaskin | ||
| Ytelse | 560 ihk | ||
| Tonnasje | 424 brt | ||
| Passasjerer | 200 | ||
| Mannskap | 24 | ||
a^ Ved overlevering hvis ikke annet er angitt | |||
- Denne artikkelen omhandler dampskipet fra 1929. For skipet fra 1952 med samme navn, se MS «Barøy».
DS «Barøy» var et kystruteskip som ble overlevert Ofotens Dampskibsselskab (ODS), Narvik, i 1929. Skipet var byggenummer 195 ved Trondhjems Mekaniske Værksted (TMV), og kontraktsprisen var 420 000 kroner. Skipet gikk i lokalruter mellom Narvik og Lofoten, og var også reserveskip i hurtigruten. Et britisk fly senket DS «Barøy» 12. september 1941 og 112 mennesker omkom.
Historie[rediger | rediger kilde]
DS «Barøy» ble bygget som kystruteskip for å erstatte sin navnesøster fra 1914 som forliste ved Andenes i februar 1928. Etter overleveringen 19. august 1929, ble hun satt inn i lokalrutetrafikk mellom Narvik, Lødingen og Svolvær. DS «Barøy» var også reserveskip for rederiets ekspress-rute Narvik – Trondheim. Da Ofotens Dampskibsselskab fikk hurtigrutekontrakt i 1936, ble skipet benyttet som reserveskip for rederiets hurtigruteskip DS «Nordnorge». DS «Nordnorge» ble senket i april 1940, og da hurtigruteseilingene ble gjenopptatt sommeren 1940, ble DS «Barøy» satt inn på delstrekningen Trondheim – Narvik.
Natt til 12. september 1941 var DS «Barøy» på nordgående mellom Bodø og Narvik. Hun hadde seilt fra Skutvik omkring 2.30 og var på vei til Tranøy i Hamarøy. Klokken 3.48 ble hun truffet av en torpedo i forskipet på babord side. Torpedoen var sluppet av et britisk Fairey Albacore fly fra 817 skvadron på hangarskipet HMS «Victorious». I løpet av to minutter sank DS «Barøy» på 300 meters dyp 2 nautiske mil vest av Tranøy fyr. 112 mennesker, deriblant 35 tyske soldater, omkom. DS «Skjerstad» kom til åstedet og fikk plukket opp 18 overlevende.
DS «Richard With» ble senket samme dag.
D/S Barøys forlis, et krigsminne[rediger | rediger kilde]
Kilde: Bladet Vesterålen, papirutgave, 8. september 2021[1]
I boken "Lang kyst"[2] s. 93 refereres D/S Barøys forlis slik: «Ulykkesnatten gikk «Barøy» fra Skutvik ti på halv tre. Etter notering av vakthavende los ble skipet truffet tolv minutter på fire. Lomme-og armbåndsur på de reddede var stoppet på 0350, og losens notering og klokkene stemmer med hverandre. «Barøy sank i løpet av de to minuttene. Skipet var nådd oppover Hamarøys vestside til omtrent to kvartmil vest av Tranøy fyr.
Nå forholder seg slik at jeg som vokste opp på Risvær, var fire år gammel, og fikk se denne tildragelsen. Jeg var inne på låven i fjøset som lå øverst på øya, da det begynte å dundre, og mor ropte på meg at jeg måtte komme inn straks, og da jeg sprang bortover mot huset, fikk jeg se et dampskip med gult skorsteinsmerke, midt i Vestfjorden, med slagside til styrbord, i full fyr. Det ble torpedert av et britisk fly, men at flyene var britiske var det neppe mange som visste da. Hendelsen brente seg fast i minnet, for en guttunge husker slike ting godt. Det var solskinn og ettermiddag i september. Klokkeslettet stemmer godt, med bare den forskjell at det var om dagen. At man trodde det var om natten, må vel skyldes en forveksling gjort av det britiske admiralitet, mellom a:m og p:m. P:m betyr ettermiddag, mens a:m blir om natten.
Kristen Falch Jakobsen, Ringstad, Straumsjøen
.jpg)
Skipet[rediger | rediger kilde]
DS «Barøy»s tonnasje var ved levering 424 bruttoregistertonn og 234 nettoregistertonn. Skipet hadde to lasterom, et forut og et akter. Hovedmaskinen var en kullfyrt trippel ekspansjon dampmaskin bygd ved Trondhjems Mekaniske Værksted. Oppgitt ytelse var 560 ihk (indikerte hestekrefter), og 68 nhk (nominelle hestekrefter), noe som ga en marsjhastighet på 11 knop. DS «Barøy» var et toklasse-skip med 1. plass (1. klasse) lugarer og salonger plassert akter, og 3. plass plassert forut under dekk. Ved levering hadde skipet sertifikat for 200 passasjerer i kystfart, og hun hadde 45 køyeplasser på 1. plass.
Minnestein[rediger | rediger kilde]
En minnestein til minne om senkingen av DS «Barøy» står ved enden av veien til Tranøy fyr. Minnesteinen ble reist av Hamarøy Historielag i 2002.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Kristen Falch Jakobsen (08.09.2021). «D/S Barøys forlis, et krisgsminne». Bladet Vesterålen.
- ^ Trygve Nordanger (1975). «Lang Kyst: en fortelling om fartøyer og folk på norskekysten under krigen». Nordanger Forlag, Bergen. Besøkt 09.09.2021.
Se også[rediger | rediger kilde]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Dag Bakka jr. – Hurtigruten: Sjøveien mot nord. Seagull Publishing 2003 ISBN 82-91258-17-1 side 108
- Mike Bent – Coastal Express: The ferry to the top of the world (engelsk). Conway Maritime Press Limited 1987. ISBN 0 85177 446 6
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Hurtigrutemuseet – DS Barøy Besøkt 16. oktober 2009
- Hurtigrutene.info – Omfattende uoffisiell side om hurtigrutene Besøkt 15. november 2008
- Tyskspråklig side om hurtigrutene Besøkt 15. november 2008
- Mike Bents hurtigruteside – DS Barøy (engelsk)[død lenke] Besøkt 15. november 2008
- "Lang kyst": en fortelling om fartøyer og folk på norskekysten under krigen. Forfatter: Trygve Nordanger, utgitt 1975. Lenke til Nasjonalbiblioteket Besøkt 9. september 2021