Heinrich Brüning

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Heinrich Brüning, 1939

Heinrich Aloys Elisabeth Maria Brüning (født 26. november 1885 i Münster, død 30. mars 1970 i Norwich, Vermont, USA) var en tysk økonom og politiker fra Det katolske sentrumspartiet. Han var Tysklands 21. rikskansler fra 1930 til 1932, da han ble etterfulgt av Franz von Papen.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Han studerte historie, jus og nasjonaløkonomi ved forskjellige tyske universiteter og ved London School of Economics, og tjenestegjorde i første verdenskrig som maskingeværskytter, ble tildelt jernkorset og etter hvert utnevnt til offiser. Han tok doktorgrad i økonomi med en avhandling om nasjonaliseringen av den engelske jernbanen.

I valget i 1924 ble han innvalgt i riksdagen for Det katolske sentrumspartiet, hvor han representerte Breslau i Schlesien. I 1929 ble han partiets formann. Han ble regnet for å tilhøre høyrefløyen innen Sentrumspartiet.

Han var anerkjent for sin innsikt i finanspolitikk, og ble utnevnt til rikskansler etter at den sosialdemokratiske regjeringen til Hermann Müller kollapset i 1930. Hans forslag til å løse den krisen landet befant seg i som følge av den økonomiske depresjonen, høyere skatter og budsjettkutt, ble imidlertid avvist av riksdagen, og ble først satt i verk da president Paul von Hindenburg begynte å regjere ved dekreter basert på § 48 i Weimar-forfatningen. Tiltakene var imidlertid uten den ønskede effekt, og Brüning gikk av som kansler.

I 1934 flyktet han fra Tyskland for å unnslippe nasjonalsosialistenes forfølgelse av sine politiske motstandere. Han dro via Sveits til USA, hvor han ble engasjert som gjesteprofessor ved Harvard University. I 1937 ble han fast ansatt som professor i offentlig administrasjon ved Harvard Business School.

Han reiste tilbake til Tyskland først i 1952, hvor han underviste som professor i statsvitenskap. Men på grunn av misnøye med politikken til Konrad Adenauer, som han hadde hatt et dårlig forhold til allerede på 20-tallet, reiste han i 1954 tilbake til USA. Der skrev han sine memoarer fra perioden 1918-1934, som ble publisert i 1970. I memoarene fremstilte han seg som en kjølig strateg med en klar plan for å hindre nazistene i å komme til makten, et synspunkt han også tidligere hadde gitt uttrykk for i samtaler med bl.a. Harry Kessler, Winston Churchill og Hindenburg-biografen Wheeler-Bennett.

Brünings første kabinett, mars 1930 - oktober 1931[rediger | rediger kilde]

Endringer

Brünings andre kabinett, oktober 1931 - mai 1932[rediger | rediger kilde]

Endringer


Forgjenger:
 Julius Curtius 
Tysklands utenriksminister
Etterfølger:
 Konstantin von Neurath