Z

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Bokstaven Z slik den så ut i det greske alfabetet

Z er den 26. bokstaven i det latinske alfabetet. Bokstaven uttales «sett» på norsk.

Opphav[rediger | rediger kilde]

Fønikerne kalte denne bokstaven for zayin, som betyr våpen. På fønikisk sto bokstaven antakelig for lyden dz. Grekerne adopterte denne bokstaven fra fønikerne og brukte den for stemt s-lyd, som i engelsk zap, og gav bokstaven navnet zeta.

Etruskerne adopterte så alfabetet inkludert denne bokstaven fra grekerne og brukte den for sin eneste s-lyd, som antakelig ble uttalt som vår norske S. Det etruskiske utseendet på bokstaven var det samme som det fønikiske og det tidlig greske.

Bokstaven Z sto opprinnelig på sjuende plass i det latinske alfabetet, altså der G står i dag. Men romerne fant snart ut at de ikke hadde bruk for Z-en fordi det ikke fantes noen stemt s på latin, dermed fjernet de Z helt, og satte den nye bokstaven G inn på den samme plassen. Senere, da romerne ble bedre kjent med gresk, fant de ut at de nok allikevel hadde bruk for Z, nemlig når de skulle skrive greske navn og lånord. Men nå var jo den gamle plassen opptatt, så da måtte bokstaven legges til på slutten – etter Y, som de også hadde kommet på at de måtte gjeninnføre. Derfor er Z den siste bokstaven i den versjonen av det latinske alfabet som for eksempel brukes på engelsk.

I moderne europeiske språk står Z ofte for stemt s, som i engelsk, men også for ts, som i italiensk palazzo og tysk zehn, som uttales palatså og tsen.

Bruk[rediger | rediger kilde]

Wiktionary-logo-en.png
Wiktionary har ordboksoppføringer om Z