Lambertseterbanen
| Lambertseterbanen | |
 |
|
|---|---|
| Ryen stasjon, like ved ligger vognhallen til t-banen | |
| Info | |
| Type | Tidl. bybane, nå T-bane |
| System | Strømskinne |
| Status | I drift |
| Utgangsstasjon | Stortinget stasjon |
| Endestasjon | Bergkrystallen stasjon |
| Drift | |
| Åpnet | 1957 som bybane 1966 som T-bane |
| Eier | Kollektivtransportproduksjon AS |
| Operatør(er) | Oslo T-banedrift |
| Type trafikk | Persontrafikk |
| Teknisk | |
| Lengde | 10,5 km fra Stortinget 5,9 km alene |
Lambertseterbanen er den eldste T-banestrekningen på østkanten av Oslo, den åpnet våren 1966, etter først å ha vært bybane siden 1957 som del av en planlagt venteperiode. Som navnet sier går den til Lambertseter, og de 4 siste av de 8 stasjonene banen har alene ligger i denne drabantbyen/strøket.
Innhold |
Historikk [rediger]
Byggingen av banen, sammen med utvidelsen av Østensjøbanen, ble vedtatt 9. desember 1954, og den ble satt i drift som t-bane 22. mai 1966. Opprinnelig var planen å forlenge Ryenlinjen fra Simensbråten til Lambertseter, men på grunn av den nye drabantbyen på Manglerud ble planene forandret slik at banen skulle grene av fra Østensjøbanen ved Høyenhall.
Strekningen fra Høyenhall og videre til Bergkrystallen ble satt i drift i 1957 etter to og et halvt års byggetid. I påvente av byggingen av de nye tunnelstrekningene under Akerselva til Jernbanetorget ble stasjonene først utstyrt med lave plattformer, slik at de kunne trafikkeres av bytrikken. For å forkorte reisetiden ble samtidig en ny trasé fra Oslo gate gjennom Schweigaards gate til Jernbanetorget anlagt. Lambertseterbanen ble til å begynne med trafikkert med trikkelinje 4, Kjelsåsbanen, og har av den grunn også i dag dette linjenummeret. Fra 1960 ble Vognmannsgata ved Østbanen endestasjon.
Lambertseterbanen ble satt i drift som t-bane i 1966 og gikk opprinnelig fra Jernbanetorget via Brynseng til Bergkrystallen, som enda er endestasjonen. Det var opprinnelig planlagt å utvide mot Mortensrud fra Bergkrystallen, men Østensjøbanen ble valgt til det formålet istedet.
Linjen trafikkeres av linje 4 (Ringen–Bergkrystallen). Linje 6 fra Sognsvann mot Ringen fortsetter som linje 4 uten stans. Før T-baneringen var ferdig, kjørte linje 4 direkte til Kolsås fra Majorstua.
Linje 1 fra Frognerseteren kjørte tidligere til Bergkrystallen, men 15. mars 2010 stengte rushtidsavgangene på linje 1 mellom Helsfyr og Bergkrystallen på grunn av oppgraderingsarbeid på Holmenkollbanen før VM i 2011. Hele linje 1 var dermed ute av drift og Oslo T-banedrift opplyste om at slik ville det fram til 6. desember 2010. Ettersom oppgraderingsarbeid var i vente for Lambertseterbanen, måtte den betjenes av buss isteden gjennom deler av 2011. Dette medførte at linje 1 ble sendt til Ellingsrudåsen isteden, men ikke uten reaksjon fra brukere av Lambertseterbanen.[1] Hvem som hadde ansvaret er ikke klart; Ruter mente at byråd for miljø og samferdsel, Jøran Kallmyr (Frp), hadde bedt dem om å kjøre linje 1 til Ellingsrudåsen, mens Kallmyr mente at dette var ukjent for han.[2]
Linjekart [rediger]
| Tegnforklaring | |||||||||
|
|||||||||
 |
10,5 km | Bergkrystallen stasjon (1966) | 160,0 moh | ||||||
 |
|||||||||
 |
10,0 km | Munkelia stasjon (1966) | |||||||
   |
9,5 km | Lambertseter stasjon (1966) Lambertseterveien | 155,0 moh | ||||||
 |
|||||||||
 |
Raschs vei | ||||||||
|
8,6 km | Karlsrud stasjon (1966) | |||||||
 |
Sandstuveien | ||||||||
|
7,8 km | Brattlikollen stasjon (1966) | 165,5 moh | ||||||
  |
Ryen vognhall | ||||||||
  |
|||||||||
  |
|||||||||
|
Enebakkveien | ||||||||
  |
6,7 km | Ryen stasjon (1966)  Europavei 6 til Svartdalstunnelen |
124,0 moh | ||||||
|
Plogveien | ||||||||
|
6,2 km | Manglerud stasjon (1966) | 130,6 moh | ||||||
|
Traktorveien | ||||||||
|
5,2 km | Høyenhall stasjon (1966) | |||||||
|
Bekkeveien | ||||||||
   |
Østensjø- og Furusetbanen | ||||||||
    |
Fagerlia (viadukt over Alna ca. 70 m) | ||||||||
   |
Loenga–Alnabrulinjen Hovedbanen |
||||||||
  |
Alna | ||||||||
   |
Etterstadkroken | ||||||||
   |
4,6 km | Brynseng stasjon (1966) | 84,6 moh | ||||||
 |
|||||||||
 |
|||||||||
  |
|||||||||
 |
|||||||||
|
|
Etterstad anleggsbase | ||||||||
 |
Østre gravlund (1923) | ||||||||
  |
3,8 km | Helsfyr stasjon (1966) | 73,7 moh | ||||||
      |
Etterstad | ||||||||
|
|
3,0 km | Ensjø stasjon (1966) | |||||||
 |
Etterstad | ||||||||
|
|
|||||||||
  |
Gjøvikbanen (ca. 15 m) | ||||||||
 |
Helsfyrtrikken til sentrum | ||||||||
 |
enkeltspor til Carl Berners plass | ||||||||
 |
fra T-baneringen og Grorudbanen | ||||||||
|
|
2,1 km | Tøyen stasjon (1966) | 22,2 moh | ||||||
 |
1,0 km | Grønland stasjon (1966) | |||||||
  |
Akerselva | ||||||||
  |
0,5 km | Jernbanetorget stasjon (1966) | -5,2 moh | ||||||
 |
0,0 km | Stortinget stasjon (1977) | -9,0 moh | ||||||
|
Fellestunnelen | ||||||||
Kilder [rediger]
Eksterne lenker [rediger]
 |
Commons: Kategori:Lambertseterbanen – bilder, video eller lyd |
|
|||||||
