Kurt Schuschnigg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Kurt Schuschnigg
KurtVonSchuschnigg1936.jpg
Født 14. desember 1897
Østerrike-Ungarn Riva del Garda
Død 18. november 1977 (79)
Østerrike Mutters ved Innsbruck
Yrke Advokat og professor
Parti Christlichsoziale Partei
Østerrikes forbundskansler
29. juli 193411. mars 1938
Forgjenger Engelbert Dollfuß
Etterfølger Arthur Seyss-Inquart

Kurt Alois Josef Johann Edler von Schuschnigg, (født 14. desember 1897 i Riva del Garda i daværende Østerrike-Ungarn, død 18. november 1977 i Mutters ved Innsbruck) var en østerriksk politiker. Han var en del av den austrofascistiske bevegelsen, og var i realiteten diktator fra 1934 og fram til Anschluss i 1938.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Schuschnigg ble kom fra en gammel østerriksk offisersfamilie som 2. april 1898 ble adlet med tittelen edler og adelspredikatet von. Familiens tilholdssted ligger i Radsberg ved Klagenfurt. Familien kom opprinnelig fra det slovenske-kärntneriske området, og familienavnet på slovensk var Šušnik). Faren var generalen Artur von Schuschnigg.

Under første verdenskrig satt Schuschnigg i italiensk krigsfangenskap helt fram til 1919. Han studerte deretter ved Universität Innsbruck og praktiserte fra 1924 som advokat i Innsbruck.

Politisk arbeid[rediger | rediger kilde]

Han tilhørte Christlichsoziale Partei og ble allerede i 1927 valgt inn i den østerrikske nasjonalforsamlingen som det yngste medlemmet. I 1932 ble han først justisminister og deretter undervisningsminister i Engelbert Dollfuss' regjering.

Han ble Østerrikes forbundskansler i juli 1934 etter drapet på Dollfuss og videreførte hans austrofascistiske, autoritære politikk. Dette var en krevende tid med vanskelig økonomi og Saint-Germain-traktaten la begrensninger på størrelsen av de østerrikske militære styrkene på 30 000 mann, samtidig som en rekke væpnede paramilitære, politiske styrker med sin egen dagsorden var aktive. Det var stor politisk uro hvor blant andre de østerrikske nasjonalsosialistene i partiet DNSAP under ledelse av Arthur Seyss-Inquart arbeidet for en sammenslåing med Tyskland.

I 1938 ble det avslørt at DNSAP planla et kupp i Østerrike. Schuschnigg tok dette opp med Adolf Hitler under et møte i Berchtesgaden. Hitler benyttet anledningen til å presse Østerrike til å innfri en rekke tyske krav, blant dem at Seyss-Inquart skulle inn i den østerrikske regjeringen, samt at alle fengslede nasjonalsosialister skulle løslates. Den tyske hærer satte samtidig i gang en militærøvelse nær grensen for å legge press på Schuschnigg.

Schuschnigg gikk med på Hitlers krav. Seyss-Inquart ble innenriksminister, og styrte på kommando fra Berlin. Schuschnigg så snart at situasjonen var uholdbar, og ønsket å holde en folkeavstemning 13. mars om Østerrike fortsatt skulle være en uavhengig stat.

Hitler krevde straks at folkeavstemningen skulle utsettes, da det var usikkert hva utfallet ville bli. Han krevde derimot at den østerrikske presidenten, Wilhelm Miklas, skulle sparke Schuschnigg og utpeke Seyss-Inquart som ny kansler. Miklas nektet imidlertid å godta Seys-Inquart, men gikk med på de andre kravene.

Hitler svarte på dette den 12. mars med å sende Wehrmacht inn i Østerrike. President Miklas gav den østerrikske hæren ordre om å ikke gjøre motstand, og landet var snart kontrollert av tyske tropper, noe som førte til Anschluss.

Schuschnigg hadde hele tiden arbeidet for å forhindre en innlemmelse av Østerrike i Tyskland og ble arrestert etter Tysklands invasjon. Han satt fengslet i både total isolasjon i Reichssicherheitshauptamts hovedkontor i Berlin og i konsentrasjonsleirene Dachau, Flossenbürg og Sachsenhausen fram til han ble løslatt av de fremrykkende amerikanske styrkene 5. mai 1945.

Etter krigen[rediger | rediger kilde]

Han emigrerte til USA etter krigen og ble amerikansk statsborger. Han arbeidet som professor i statsvitenskap ved Saint Louis University fram til han pensjonerte seg i 1967. Han vendte året etter tilbake til Østerrike, men engasjerte seg ikke i noe politisk arbeid.


Forgjenger:
 Engelbert Dollfuß 
Østerrikes kansler
Etterfølger:
 Arthur Seyß-Inquart