Austrofascisme

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Den austrofascistiske bevegelsens flagg med teutonisk kors («krykkekors»).
Engelbert Dollfuss (1892–1934) var Østerrikes forbundskansler og diktator 1932–1934. Dolfuss kom fra Christlichsoziale Partei, men dannet Fedrelandsfronten og gjorde landet til en italiensk-orientert, korporativistisk, fascistisk ettpartistat (Ständestaat) og diktatur 1933.
Kurt Schuschnigg (1897–1977) overtok som kansler og siden «fører» i statspartiet Fedrelandsfronten etter mordet på Dolfuss. Han ble arrestert av tyske nasjonalsosialister da de annekterte landet i Anschluss 1938 og overtok makten fra det austrofascistiske regimet.

Austrofascisme (på tysk Austrofaschismus) er et begrep som ofte brukes for å beskrive det autoritære styret i Østerrike («Den første østerrikske republikk») mellom 1934 og landet ble innlemmet i det nasjonalsosialistiske Tyskland i Anschluss 1938. Det austrofascistiske regimet var basert på det nyetablerte statsbærende partiet Fedrelandsfronten (Vaterländische Front) og høyremilitsen «Heimevernet» (Heimwehren). Lederne var Engelbert Dollfuss (1892–1934), og etter han var blitt drept, Kurt Schuschnigg (1897–1977), begge opprinnelig fra Christlichsoziale Partei, som raskt ble integrert i den nye austrofascistiske bevegelsen og tatt opp i Fedrelandsfronten.

Austrofascismen var delvis basert på Mussolinis italienske fascisme og delvis på konservativ politisk katolisisme (klerikalfascisme). Grunnlaget var Christlichsoziale Partei sitt Korneuburgprogram fra 1930, som gikk inn for å avskaffe den demokratiske grunnloven og det parlamentariske demokratiet, og erstatte det med en autoritær stenderstat (Ständestaat).

I mars 1933 begynte Dollfuss gjennomføringen av dette programmet, gjennom undertrykkende tiltak mot Sozialdemokratische Arbeiterpartei (SDAP). noe som førte til oppstanden i Wien i 1934. Etter at denne arbeideroppstanden var slått ned, og demokratiet helt avskaffet, fikk landet en ny grunnlov etter austrofascistiske prinsipp, som gjaldt fram til Anschluss i 1938.

Det har i ettertid blitt reist kritikk mot bruken av begrepet austrofascisme. Regimet omtalte imidlertid seg selv under denne betegnelsen. Regimet satt politiske motstandere i konsentrasjonsleire kalt Anhaltelager.

Österreichische Volkspartei (ÖVP), det største borgerlige partiet i landet, er etterkommeren etter Christlichsoziale Partei som etablerte diktaturet. Portrettet av Dollfuss – mannen som avskaffet parlamentarismen – henger fortsatt på ÖVP-kontoret i parlamentet.

Austrofascismen kan sees som et forsøk fra den reaksjonære politiske katolisismen på å vende tilbake til tida før ideene fra den franske revolusjonen og demokratiet.

Se også[rediger | rediger kilde]