Korgfjellet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Utsikt mot Hemnes kommune i nord
Utsikt mot Vefsn kommune i sør
Informasjon om Hemnes kommune 617 meter over havet

Korgfjellet er et fjellområde mellom Hemnes og Vefsn kommuner i Nordland. Navnet ble tatt i bruk av vegvesenet under andre verdenskrig. I Korgen ble det tidligere kalt Vesterfjellet, mens beboerne langs Luktvatnet kalte det for Knutlifjellet. I 1912 tok samen Mathias Johannesen «Vesterfjell» som familienavn.

Fjellområdet er i gjennomsnitt 600 meter høyt, og danner et skille i retning nord-sør mellom Korgen og Elsfjord. Siden 1964 har fjellet dannet kommunegrensen mellom Hemnes og Vefsn i øst-vest-retning. Korgfjellet er 15 km bredt og gjennombores av den 8635 m lange Korgfjelltunnelen.

Fjellet er småkuppert med myrer og vann. Rundtinden på 964 moh. er den høyeste fjelltoppen i fjellmassivet. Andre fjelltopper er Snøtuva (736 moh.), Ørntind (620 moh.) og Murfjellet (675 moh.). Bergartene består av glimmerskifer og glimmergneis med skyvedekke fra øst i periodene kambrium og silur.

Svartvatnet gård[rediger | rediger kilde]

Svartvatnet gård i 1938 (Kilde:Historiker og adjunkt Per Kristian Steinmo)

Svartvatnet gård er nevnt i 1735, og er trolig noen år eldre. Gården ligger på en bergrygg 390 meter over havet i en dal øst for innsjøen Svartvatnet, omgitt av åser og lave fjell med utsikt mot Lukttindene i vest. Rundt bergryggen er det ca. 20 mål dyrket mark. Av 12 bygninger er tre bevart. Gårdens eiendomsområde var opprinnelig på ca. 12 km² eller 12 000 mål.

Omkring 1880 hadde gården husmannsplass, omkring 20 beboere og 20 husdyr. Etterpå flyttet mange ut, mens en rekke barn døde av epidemiske sykdommer. I 1939 hadde gården 7 beboere; i 1954 var det bare to igjen. Disse flyttet til Granneset i Luktvatn.

Garden ble i 1961 delt mellom Emil og Arne Svartvatn. Deres etterkommere er nåværende eiere og bruker garden til fritidsformål.

Europavei 6 1946–2005[rediger | rediger kilde]

I perioden 19462005 passerte Europavei 6 over Korgfjellet i 617 m høyde.

Fergeforbindelse mellom Elsfjord og Hemnesberget i 1931[rediger | rediger kilde]

Idéen om en riksvei over fjellet ble lansert av politikere i Mosjøen i 1920. Den ble ikke realisert fordi tettstedet Hemnesberget betraktet veien som en trussel mot sin eksistens som handelssentrum. Istedet ble det i 1931 åpnet en fergeforbindelse mellom Elsfjord og Hemnesberget, som dannet sambandet på riksveg 50 fram til 1945.

Okkupasjonsmakten starter arbeidet[rediger | rediger kilde]

Adolf Hitler betraktet denne ruten som en hindring for sin krigføring mot Russland, og ga i 1940 ordre om å bygge Nordlandsbanen og vei over Korgfjellet. Tusenvis av personer ble satt til å bygge jernbanen, mens omkring 50 personer fra Sør-Helgeland ble beordret av det NS-styrte vegvesenet til å starte byggingen av vei over korgfjellet.

Okkupasjonsmakten opprettet brakkeleirer i Luktvatn og Korgen, og byggelag på flere steder. Anleggskontoret lå på gården Steinmo i Luktvatnet. Arbeidet pågikk ut gjennom 1941 med en liten økning av mannskapene.

Jugoslaviske krigsfanger[rediger | rediger kilde]

Minnestein over jugoslaviske krigsfanger
Nærbilde av minnesteinen
Brøytestasjonen i Svalvassdal på sørsiden av Korgfjellet (Vefsn) i 1946. (Foto: Otto Flatås, Kilde:Historiker og adjunkt Per Kristian Steinmo)
Den gamle veien over Korgfjellet var uegnet til tungtrafikk

Okkupasjonsmakten mente at veibyggingen pågikk for sakte. Den 1. mai 1942 fikk vegvesenet ordre om å bygge konsentrasjonsleirer i Korgen (Fagerlimoen) og i Knutlia (Osen).

Den 23. juni 1942 ble 400 jugoslaviske krigsfanger plasserte i hver leir under kontroll av Schutzstaffel og norske fangevoktere.

Høsten 1942 ble det utøvd terror og massemord i begge leirene. Fangene ble tvunget til å arbeide uten mat. Deretter ble de drept én etter én, mens norske arbeidere ble tvunget til å se på henrettelsene.

618 krigsfanger døde under arbeidet for den tyske okkupasjonsmakten. De fleste var serbiske krigsfanger, men også kroater og bosniere bøtet med livet.

Ifølge dommen fra Eidsivating lagmannsrett i 1947 var formålet å utrydde samtlige fanger: «Det synes utvilsomt at man her står overfor rene tilintetgjørelsesleire og at formålet var systematisk å utrydde samtlige fanger. Ved sult, mishandling og hårdt arbeid ble fangenes helse planmessig nedbrudt, hvoretter de enten døde eller ble avlivet som ubrukelige».[1]

Veien er en av to veistrekninger i Nordland som utgjør «Blodveien

Norsk Arbeidstjeneste (AT)[rediger | rediger kilde]

Voldsbruken tok slutt i februar 1943, da Tyskland gikk med på å gi serberne krigsfangerett i henhold til Genèvekonvensjonene. Sommeren 1943 ble fangene flyttet og leirene nedlagt. Vegvesenet fortsatte veibyggingen under ledelse av ingeniør Pettersen i Mosjøen, som beskyttet sin stab mot nazistene.

Våren 1944 besluttet nazimyndighetene å skrive norsk ungdom i vernepliktig alder til arbeidstjeneste (AT). Det ble bygd to nye leirer, en i Korgen og en i Luktvatnet, hver med plass til 400 gutter og 25 befal fra Nasjonal Samling. Leiren var i drift fra juni til oktober 1944. Arbeidstjenestens effektivitet var begrenset som et tillegg til vegvesenets mer enn hundre arbeidere.

Den 1. november 1944 var Korgfjellveien såvidt farbar med mange juksefyllinger på snø og is.

De første brukerne av veien var flyktninger fra Finnmark og general Lothar Rendulics slagne Finlandsarme på ca. 300 000 mann, som brukte fire måneder på å passere fjellet.

Etter krigens slutt[rediger | rediger kilde]

Høsten 1945 begynte det frigjorte Norge ved vegvesenet arbeidet for å gjøre Korgfjellveien til en sikker helårsvei.

Veien ble utvidet til 4 meters bredde og innkortet med skjæringer og bedre fyllinger over myrer. To brøytestasjoner (Steyr beltebiler og Hornschleyder snøfreser) ble opprettet med helårsbemanning og østerriksk utstyr for snørydding. I 1967 ble veien utvidet til 5 meter og asfaltert, samtidig som brøytestasjonen i Svalvassdalen ble flyttet til Hesthagen i Korgen.

Flaskehals langs E6[rediger | rediger kilde]

Før åpningen av Korgfjelltunnelen i 2005, var fjellovergangen blitt en stor flaskehals langs E6.

Perioden 19681981 var uten særlig trafikkproblemer. Den økte bruken av vogntog fra 1982 medførte hyppige uhell og stengninger av veien. Forholdene sist på 1990-tallet var preget av kaos og tvang fram tunnelen. Så snart det ble snø og is i de bratte stigningene, kjørte flere vogntog seg fast og sperret veien for annen trafikk. Viking Redningstjeneste og Falck Redning hadde døgnberedskap på fjellet fra september til mai.

En rapport fra 1999 anslo fjellovergangens årlige merkostnader for tungtransport til 2.3 millioner norske kroner grunnet forsinkelser, og 5.4 millioner kroner for økt slitasje.[2]

På vinterstid var det ikke uvanlig med kolonnekjøring. I tillegg kom utgiftene ved sanding og brøyting. Veien var også spesielt utsatt for trafikkulykker, der både personbiler og trailere var involvert. Utgiftene grunnet materielle skader fordelt på omkring 500 ulykker per vinter, lå på omkring 10 millioner kroner.[2] I perioden 19951998 var veien på vinterstid i gjennomsnitt stengt 6 dager pga uvær, og 41 dager pga bilberging. I tillegg var det i gjennomsnitt 12 dager med kolonnekjøring vinterstid.[3]

Kommunal vei 2005–[rediger | rediger kilde]

I 2005 ble den gamle E6 omdannet til kommunal vei.Veien benyttes av turister og hytteeiere og som omkjøringsvei til E6. Veien er også ferdselsåre for turister og andre besøkende av Korgfjellet Kro & Motel, som har videreført driften etter åpningen av korgfjelltunnelen.Veien over korgfjellet har et av de flotteste utsiktspunkt i Nordland fylke. På toppen av Korgfjellet har man utsikt over bla. Okstindan som er nord Norges høyeste fjell 1917 moh. og Norges 8. største isbre. Utsikt mot Lukttinden 1314 h.o.h. i vest, deler av Svartisen kan skimtes i Nordlig retning som er Norges 2. største isbre.

Veien over fjellet har siden 2005 vært vinterstengt, og er åpen for vanlig trafikk mellom april og november.

Korgenfjellet Kro & Motel[rediger | rediger kilde]

Turisthytta Korgfjellet ble åpnet sommeren 1958 for anleggsarbeidere som hadde deltatt i utbyggingen av damanlegget til Nedre Røssåga kraftverk i Korgen. Turisthytta ble drevet av Håkon Pettersen og Johanna Pettersen (19581972), og deretter av Heljar Molden (19721984).Heljar Molden overtok Turisthytta på Korgfjellet i 1971. Heljar Molden åpnet opp i påsken 1972 etter opp-pussing og vedlikehold av anlegget. Turisthytta holdt kun sesongåpent fra 1972 – 1983. Åpningstiden var påsken og sommersesongen. Serveringskapasiteten ble bygget ut i 1983/84 for å åpne påsken dette år. Standarden på anlegget var etter utbyggingen hevet flere hakk fra tidligere.Turistanlegget holdt nå åpent hele året og sysselsatte ca. 5 årsverk.Antall sysselsatte var stabil med 5 årsverk i hele 21 år helt til tunellen ble åpnet i 2005. Det ble gjort en navneendring på selskapet fra turisthytta korgfjellet til korgenfjellet kro & motell as (1989).Asgeir Molden har vært driftssjef ved anlegget siden 1986.

Korgenfjellet kro & motell as ligger på veiens høyeste punkt 555 moh. kommunegrensen mellom Vefsn og Hemnes går langsetter høydedraget på toppen. Korgfjellet er et av de mest populære utfartsområder på Indre Helgeland med gode tilbud både i sommer sesongen med fine turstier med mange muligheter, samt vintersesongen med skiløyper som passer de fleste turløpere.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Lektor og historiker Einar Kr. Steffenak: Da nordmenn mishandlet fanger i krig, Aftenposten, 10. juni 2004
  2. ^ a b Transportøkonomisk institutt, Karl-Erik Hagen og Øystein Engebretsen: Supplerende nytte-kostnadsanalyse av tunnelprosjektene gjennom Toven (ny RV78) og Korgfjellet (ny E6), TØI rapport 421/1999, Oslo, 1999
  3. ^ Transportøkonomisk institutt, Karl-Erik Hagen: Tunnelprosjekter mer lønnsomme enn antatt?, Trafikdage på Aalborg Universitet, 2000

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]