Nedre Røssåga kraftverk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Nedre Røssåga kraftverk
Portalen ligger ute av syne til høyre
LandNorge
StedHemnes[1][2]
VassdragRøssågavassdraget
MagasinAvan
Prod.start1955[1]
EierStatkraft Energi[1]
OperatørStatkraft Energi[1]
Tekniske data
Slukeevne165 m³/s[3]
Fallhøyde244,4 meter[1]
Effekt350 megawatt[4][3]
Årsproduksjon2056 GWh[4]
Kart
Nedre Røssåga kraftverk
66°03′16″N 13°47′39″Ø

Nedre Røssåga kraftverk er et vannkraftverk ved Korgen i Hemnes kommune i Nordland fylke. Kraftverket eies av Statkraft.

Kraftverket utnytter fallet på 246 meter fra inntaksmagasinet Stormyrbassenget til Røssåga ved Korgen sentrum. Stormyrbassenget er oppdemmet og reguleres mellom 248 til 242 moh..

Produksjonen startet i 1955 og verket ble ferdigstilt i 1958 med samlet effekt på 260 MW og en årlig produksjon på omkring 1850 GWh.[5]

En større rehabilitering og utvidelse ble startet våren 2012 og var ferdig i oktober 2016. Det er installert seks francisturbiner på totalt 350 MW. Midlere årsproduksjon er på 2150 GWh.

I vassdraget ligger også Øvre Røssåga kraftverk.

Nedenfor utløpet ved Korgen er minstevannføringen i elva 15 m³/s og elva er her lakseførende[6].


Historisk bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Etter en stortingsbeslutning i 1895 kjøpte staten familien Coldevins eiendommer i Sør-Rana og Korgen. Med dette fikk staten fallrettigheter til Bjerkaelva og mesteparten av fallrettighetene til i Røssåga. Etter en ny stortingsbeslutning i 1900 kjøpte staten Hattfjelldalsgodset og fikk dermed tilgang til hele strandlinjen rundt Røssvatnet. Hattfjelldallsgodset var før dette forøvrig eid av The Norse Europe Land Co. Ltd. Senere i 1909 kjøpte staten et fall på 0,5 m på høyre bredd av gården Reinamo, og i 1948 ble gården Villemoen med et tilliggende fall på 60 m (Sjøfossen) kjøpt. Med dette var alle fallrettigheter i Røssåga eid av staten.[7]

Røssåga starter i Tustervatnet, en innsjø som var knyttet til Røssvatnet gjennom en 600 m lang strøm med et fall på 1,5 m, og renner ut i Sørfjorden, en sidearm til Ranafjorden. I Røssåga er det en foss på kalt Sjøfossen rett sør for Korgen. Fra foten av Sjøfossen til Tustervatnet er det 30 kilometer med flere fall, men med store strekninger uten fosser og stryk. Den første utredningen for kraftutbygging ble gjort i 1918, og i 1920-23 ble det laget kart og laget planer for flere alternative utbygginger. Først i 1947 vedtok stortinget at Røssåga skulle bygges ut for å levere kraft til Norsk Jernverk i Mo i Rana. En kom da frem til at Røssåga skulle bygges ut i tre anlegg som skulle være: Øvre og Nedre Røssåga kraftverk, samt et kraftverk for bielva Bleikvasselv. For øvrig ble aldri det tredje kraftverket i tilknytning til Bleikvasselva bygget, da dette fallet isteden ble utnyttet i Øvre Røssåga kraftverk. Nedre Røssåga kraftverk skulle ha Stormyrbassenget som inntak og utløp ved Korgen. Til Stormyrbassenget tilføres det vann fra Øvre Røssåga kraftverk.[7]

Nedre Røssåga kraftverk var en av de store utbyggingen av vannkraft i Norge etter krigen. Det var Statskraftverkene som sto bak kraftverket.[8]

Opprinnelig installasjon[rediger | rediger kilde]

Det ble planlagt å bygge kraftverket med seks francisturbiner. I første byggetrinn ble tre av turbinene installert. Fra Stormyrbassenget ble en 7,5 km lang tilløpstunnel med tverrsnitt på 65 m2 bygget. Tverrsnittet av denne er eggeformet, og bare på noen korte strekninger viste det seg nødvendig med utstøping. Tilløpstunnelen ender i et fordelingsbasseng med overgang til trykksjaktene ned til turbinene i kraftstasjonen 200 meter under bakken. Hver trykksjakt har en diameter på 3,0 meter og er laget av stål. Turbinene ble levert av Kværner Brug og hver hadde en ytelse på 54 500 hk med en fallhøyde på 240 meter og 428,6 rpm. Slukeevnen ble totalt estimert til 120 m/s. Generatorene ble levert av NEBB og hadde en oppgitt nominell ytelse på 50 MVA og spenning 10,5 kV. Opprinnelig ble det i første byggetrinn etablert en 140 kV-dobbeltledning til Mo i Rana og en linje på samme spenningsnivå til Mosjøen. Kraftverket skulle for øvrig også bidra med alminnelig kraftforsyning til 19 kommuner på Helgeland og elektrifisering av Nordlandsbanen.[7][9]

Ved byggingen av kraftverket ble det benyttet mye nytt anleggsutstyr som er omtalt som en revolusjon innenfor anleggsbygging av kraftverk i Norge. Både anleggsfolk og ingeniører ble stilt overfor nye utfordringer. Ledelsen berømmet arbeiderne for deres tilegnelse av ny kunnskap og effektive bruk av nytt utstyr.[10]

Nytt kraftverk[rediger | rediger kilde]

I 2013 startet en oppgradering av kraftverket med nye tunneler, ny stasjonshall og nytt aggregat. Det ble ferdig i 2016.[11] [12]

Den nye francisturbinen er plassert i en ny fjellhall ved siden av den gamle. Tre av de gamle aggregatene er rehabilitert, de tre andre er ikke lenger i bruk.

Total effekt for hele kraftverket er øket fra 250 til 350 MW. Produksjonen er økt med 200 GWh til ca 2150 GWh.

Utgående kraftlinjer[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e https://www.nve.no/energi/energisystem/vannkraft/vannkraftdatabase/vannkraftverk/?id=298; NVEs vannkraftdatabase; besøksdato: 11. desember 2021; utgiver: Norges vassdrags- og energidirektorat.
  2. ^ «Nedre Røssåga vannkraftverk». Statkraft. Besøkt 11. desember 2021. 
  3. ^ a b Norges vassdrags- og energidirektorat, NVEs vannkraftdatabase, www.nve.no, besøkt 11. desember 2021[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Statkraft, «Nedre Røssåga vannkraftverk», besøkt 11. desember 2021[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ «Røssågareguleringen — Statkraft Energi AS». 01.11.2013. Besøkt 29.10.2021. 
  6. ^ [1] www.snl.no – Nedre Røssåga
  7. ^ a b c Arne Solem, Ragnar Heggstad, Nils Raabe:Norske kraftverker. Teknisk ukeblads forlag, april 1954.
  8. ^ Lars Thune:Statens kraft 1890–1947 – Kraftutbygging og samfunnsutvikling. Cappelens Forlag, 1954. ISBN 82-02-14290-3.
  9. ^ [2] Arkivert 26. april 2014 hos Wayback Machine. www.statkraft.no – Nedre Røssåga
  10. ^ www.statkraft.no Arkivert 20. desember 2014 hos Wayback Machine. – Brosjyre Nedre Røssåga.
  11. ^ NEDRE RØSSÅGA KRAFTVERK Statkraft utvider kraftverk for 1,3 mrd. tu.no (8. november 2012)
  12. ^ Prøvedrift i Nedre Røssåga. Energiteknikk
  13. ^ «Nedre Røssåga-Namsos: Spenningsoppgradering fra 300 til 420 kV.». Besøkt 20.12.2021. 
  14. ^ «Konsesjonssøknad Nedre Røssåga - Namsos og Namsskogan - Kolsvik» (PDF). Januar 2014. Besøkt 20.12.2021. 

Kilder[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Nedre_Røssåga_kraftverk&oldid=24264345»