Kyskhetsbelte

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Kyskehtsbelte, på latin cingulum castitatis, er et metallbelte med en bleieformet bøyle som kan lukkes som et stengsel om en kvinnes underliv og låses med en nøkkel for å hindre henne i ha samleie. Slike innretninger skal ha blitt brukt under middelalderen og framover for å forhindre utroskap eller voldtekt og dermed sikre bærerens kyskhet. Det er usikkert i hvilken grad slike belter faktisk ble brukt.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Tysk, satirisk tresnitt ca. 1540 av «alfons, ludder og kunde“ viser hallik med pengeveske, ung kvinne med kyskhetsbelte og mann med nøkkel.
Karikatur og vers fra ca. 1590 som forteller om utroskap og dumhet: en hustru overlater nøkkelen til kyskhetsbeltet til ektemannen (med eselører), mens en eldre kvinne i skyggene bak selger en ekstra nøkkel til en annen mann.

Kyskhetsbelter[rediger | rediger kilde]

Kyskhetsbelter skal være kjent fra 1200-tallet. Det er for eksempel populære forestillinger om korsfarere som skal ha utstyrt konene, elskerinnene eller døtrene sine med slike når de reiste på korstog, ble borte i årevis og ikke kunne passe på. I 1405 omtales imidlertid innretningen i en sak som Venezias senat rettet mot den keiserlige guvernør i Padova.

Fordi noen hevdet kyskhetsbeltet stammet fra Firenze, har den blitt kalt florentinsk belte. Det finnes for øvrig flere kyskhetsbelter i europeiske museer, blant annet ett i Dogepalasset i Venezia, to i middelaldermuseet Musée de Cluny i Paris, hvorav den ene skal vise spor etter årelang bruk, to i Erbach im Odenwald i Tyskland og ett i de kulturhistoriske samlingene i Rosenborg slott i København. Den danske, «en italiensk Fruentimmerlaas», skal kong Frederik IV ha brakt hjem fra Italia. Den er lagd av metall, foret med rød fløyel og består av et belte og en bøyle med perforering som runder seg etter underlivet og kan låses bak på beltet. Om disse er ekte, er usikkert.

Skikken med kyskehetsbelter har neppe vært særlig utbredt. De få eksemplarene som finnes, har kanskje bare blitt lagd av spøkefulle, nysgjerrige eller sadistiske eksentrikere. Noen hevder at det i europeiske samlinger ikke fins kyskhetsbelter som beviselig er eldre enn fra slutten av 1600-tallet. Dessuten skal noen være forfalskninger fra 1800-tallet.

Liknende innretninger og metoder[rediger | rediger kilde]

Kraftige lærhansker fra 1870-tallet brukt på fanger i fengsel i Melbourne i Australia for hindre «selvbesmittelse» (onani).
«Onanibandasjer» for kvinnelige og mannlige pasienter som skal hindre dem i å onanere.
Illustrasjon fra Albert Moll: Handbuch der Sexualwissenschaften (Leipzig 1921)

Det finnes flere historier om liknende innretninger som skal regulere kvinners seksualitet. Det er for eksempel en dansk beretning om et par låsbare lerretsbukser som en hustru på Falster skal ha båret i månedsvis mens mannen var borte, før byfogden beslagla dem og de endte i Ole Worms kuriositetskabinett på 1600-tallet. Det skal også ha vært en indianerstamme i Amerika som har anvendt en tilsvarende lukkeanordning.[1] Andre naturfolk har hatt metoder for det samme, for eksempel gul maling på magen som ville bli slitt av dersom man hadde kroppskontakt med andre, og solide lærbelter som ble påsatt unge jenter før de kunne skjæres av ved bryllupet.

En nistrist metode for kontroll er kjønnslemlestelse (mutilering), blant annet infibulasjon (faraonisk omskjæring), der klitoris og de ytre kjønnsorganene hos jenter blir skåret vekk, og kjønnsåpningen eventuelt sydd igjen. Inngrepet fjerner den seksuelle nytelsen og begrenser dermed også ønsket om sex og utroskap.

Fra 1700-tallet og fram til 1930-åra har det også vært forsøk med ulike fysiske innretninger for å hindre unge mennesker i å onanere.

I dag[rediger | rediger kilde]

Moderne kyskhetsbelter blir lagd for sadomasochistisk lek, og da mer for pirring enn virkelig kontroll.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Oppslagsordet «kyskhedsbælte» i Salmonsens konversationsleksikon fra 1915-1930 (på dansk)

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]