Ståltråd

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Ståltråd er tynne tråder av stål.

I glovarm tilstand er stålet et plastisk materiale som lar seg presse og trekke gjennom stadig tynnere hull slik at det til sist kommer ut i den ønskede tykkelsen og lengden. Trådene blir ofte galvanisert for å kunne brukes i korrosivt miljø.

Trådene er lett bøyelige og strekksterke, og lar seg rette ut og bøyes på nytt en del ganger. Når den ryker etter slik bøying er det på grunn av lavsyklusutmatting. Brukt som enkelttråder kan de være enkle å skjøte, men i sammensatte produkter som ståltau kan det være svært vanskelig.

Ståltråd brukes blant annet til ståltau, spiker, stifter, binders, fjører i madrasser, hesjer, enkle gjerder, surringer og småreparasjoner forskjellig slag. De kan også brukes til å lage stålull av. Ståltråd kalles ofte pianotråd, når de brukes til pianostrenger. Oftest produseres trådene runde, men kan ha andre former, for eksempel til spikerproduksjon. I ståltau settes ståltrådene sammen til en kordel, der typisk 6-7 kordeler igjen settes sammen til et tau.

Egenskaper kan tilpasses ved legeringer. Styrkemessig kan ståltrådene ha hele spekteret av styrke, som vanlig stål. Brukt i ståltau kan de ha bruddspenninninger over 2000MPa.

StubbDenne artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Hvis du vet mer om emnet, kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den eller foreslå endringer.