Barbizon-skolen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Angelus, 1857-1859. Musée d'Orsay, Paris.

Barbizon-skolen (ca. 1830–1870) var en gruppe franske malere, som har fått navn etter landsbyen Barbizon nær Fontainebleauskogen, Frankrike, der de møttes og malte. De var med i en strømning i tiden som beveget seg mot realisme i kunsten, i motsetning til den mere formaliserte romantikken som lå under det meste av samtidig kunst.

I 1824 viste Parissalongen arbeider av John Constable. Hans landsbygdscenerier inspirerte en del yngre malere til å velge tilsvarende motiver og gi avkall på noe av det formelle med å komponere landskaper, og heller ta utgangspunkt i det som var der. Landskapet ble dermed tema, og ikke kulisse for mere dramatiske scener.

Mens Europa gjennomgikk sine revolusjoner i 1848, samlet kunstnerne seg i Barbizon for å prøve ut Constables ideer.

En av dem, Jean-François Millet, utvidet ideen til også å omfatte figurer – bønder som arbeidet på markene og andre landlige sysler. I Aksplukkerne ser vi tre kvinner som plukker de siste rester av høsten for hånd. Der er ikke noen story, intet drama, bare tre kvinner.

De førende i Barbizon var Jean-Baptiste Camille Corot, Théodore Rousseau, Jean-François Millet og Charles-François Daubigny – andre medlemmer var Jules Dupré, Narcisse Virgilio Diaz, Henri Harpignies, Félix Ziem og Alexandre DeFaux.

Både Rousseau (1867) og Millet (1875) døde i Barbizon.

I ettertid kan tanker og impulser fra Barbizon spores hos mange kunstnere fra flere land, både i Europa og Amerika.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]