Kimono

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Japanske kvinner med fargerike kimonoer – en obi brukt til å pakke inn overskytende stoff ses på ryggen, og skoene er av zôritype tabistrømpene er tilpasset skoremmen.

Kimono 着物 (fra japansk kiru: ta på seg + mono: objekt, dvs. klær) er den tradisjonelle japanske nasjonale drakten. Opprinnelig ble ordet kimono benyttet om alle klær for menn, kvinner og barn, men har etterhvert blitt reservert for en viss type nesten fotsid drakt. Når den i vesten primært oppfattes som en kvinnedrakt, er det på samme måten som at mange ved ordet bunad umiddelbart tenker først på kvinnedrakten.

Kimonoen er T-formet som plagg, og faller rettlinjet (uten innsving for midjen) ned til ankelen. Drakten har krave og lange ermer. Ermene er svært vide ved vristen; voksendraktene kan der ha et rundmål på en halv meter. Tradisjonelt kan ermene på drakten brukt av ugifte kvinner ved spesielle anledninger ha så vid omkrets at de kan henge nesten ned til gulvet.

Drakten svøpes rundt kroppen, alltid med den venstre siden over mot høyre, og holdes på plass av et bredt klesbelte som bindes sammen bak på ryggen. Dette beltet kalles obi.

Kimonoen brukes sammen med tradisjonelt fottøy, særlig med geta eller zori, og med strømpetypen tabi. Under den ytre kimonoen bæres som undertøy en kortere kimono som kalles nagajuban.