Abraham Bloemaert

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Abraham Bloemaert
Abraham Bloemaert
Født 25. desember 1564
Gorinchem, De forente Nederlandene
Død 27. januar 1651 (86 år)
Utrecht, De forente Nederlandene
Felt Maleri
Periode Mannersismen og nederlandsk barokk

Hyrdinne fra 1628. Kunsthalle, Karlsruhe.
«Alegori over vinter», 1625–30
Lignelsen om hveten og ukruttet

Abraham Bloemaert (født 25. desember 1564, død 27. januar 1651[1]) var en nederlandsk maler og grafiker med spesialisering i gravering og kobberstikk, virksom i Utrecht.

Han tilhørte den nordiske mannerismen fra omkring 1585, men senere tilpasset han seg til mer å passe de nye barokke strømningene. Han malte historiske-, mytologiske-, og bibelske motiver, landskap og andre motiver.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bloemaert var født i Gorinchem som sønn av arkitekt og billedhugger Cornelis Bloemaert, som flyttet med sin familie til Utrecht i 1575, hvor Bloemaert ble opplært av sin far, såvel som Gerrit Splinter (som selv hadde fått undervisning av Frans Floris) og Joos de Beer.[2] Ifølge Karel van Mander lærte han ikke noe særlig av dem.

I årene 15811583 oppholdt han seg tre år i Paris hvor han studerte under en Jehan Bassot, muligens er dette Jean Cousin den yngre og senere under en Maistre Herry.[2] Mens han oppholdt seg i Fontainebleau mottok han ytterligere opplæring fra landsmannen Hieronymus Francken.[2]

Han vendte tilbake til Utrecht i 1583 umiddelbart før den franske hugenottkrigen hvor store deler av Fontainebleau slott ble ødelagt. Da faren ble utnevnt til statsbyggmester i 1591 fulgte Abraham ham og etter farens død i 1593 vendte han igjen tilbake til Utrecht, hvor han grunnla et verksted og ble medlem av det lokale Utrecht Sint-Lucasgildet i 1594.

Mange av Bloemaerts malerier ble bestilt av Utrechts katolske schuilkerk[3]

Bloemaert drev tydeligvis med suksess, for i 1671 hadde han midler til å kjøpe et stort hus i Mariakerkhof, sentrum for det katolske samfunnet i Utrecht. Men i motsetning til den protestantiske Paulus Moreelse og på tross av sin velstand, involverte Bloemaert seg aldri i politikk. Han involverte seg derimot i det intellektuelle livet i Utrecht og hadde flere venner herfra, deriblant antikvaren Aernout van Buchel. I 1626 fikk verkstedet hans besøk av Elisabeth av Bøhmen, tidligere dronning av Bøhmen og året etter av Peter Paul Rubens.

Han var en begavet lærer. Blant hans mange elever var hans fire sønner Hendrick, Frederik, Cornelis og Adriaan som alle oppnådde et betydelig renommé som kunstnere i tillegg til Jan van Bijlert, Andries Both, Gerard van Honthorst, Leonaert Bramer, Bartholomeus Breenbergh, Hendrick ter Brugghen, Jacob Gerritsz. Cuyp, Willem van Drielenburg, Wybrand de Geest, Nikolaus Knüpfer, Cornelius van Poelenburgh, Henrik Schook, Matthias Stom, Herman van Swanevelt, Dirck Voorst og Jan Weenix.

Bloemaert var gift to ganger, første gang i 1592 med Judith van Schonenburch fra Utrecht; hun døde barnløs i 1599. I 1600 giftet han seg igjen, denne gang med Gerarda de Roij, som fødte ham minst åtte barn, hvorav minst fire sønner ble kunstnere. Abraham Bloemaert døde i Utrecht og ligger begravet i St.-Katharinen-Kathedralen i byen.

Kopier utført i Bloemaerts levetid etter stikk av hans bilde «Lasarus oppvekkelse» finnes i Norge i Mariakirken i Bergen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Abraham Bloemaert i RDKs database
  2. ^ a b c Abraham Bloemaert i Karel van Manders Schilderboeck, 1604, Digital library for Dutch literature
  3. ^ The Artist's Religion: Paintings Commissioned for Clandestine Catholic Churches in the Northern Netherlands, 1600-1800, Xander van Eck, Simiolus: Netherlands Quarterly for the History of Art, Vol. 27, No. 1/2 (1999), sidene 70-94.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Abraham Bloemaert – bilder, video eller lyd