Astrolog

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Tango-nosources.svgMangler referanser: Denne artikkelen inneholder påstander som trenger kildehenvisninger, enten fordi de er kontroversielle eller vanskelige å verifisere. Slike påstander kan bli fjernet.
Kommentar: Mangler referanser med kildehenvisninger til sentrale opplysninger og påstander.

En astrolog analyserer horoskop for å si noe om en persons karaktertrekk, og om hvordan vedkommende oppfattes og oppfatter og samhandler med andre mennesker ved hjelp av et kart over hvordan planetene sto på himmelen i fødselsøyeblikket. De fleste astrologer i dag analyserer utelukkende karaktertrekk. Andre forsøker også å si noe om en persons fremtid.

Utdypning: En astrolog er en som studerer himmellegemenes bevegelser med den oppfatning at dette forteller noe om mennesket og om begivenheter som inntreffer på jorden. Astrologen mener at tid strengt tatt ikke er lineært, men også beveger seg i sykluser og at planetenes tilsynelatende bevegelser markerer rytmer i naturen. Astrologen har et holistisk syn på universet og mener at solsystemet oppfører seg som en enhet, slik uttrykket av Keplers lover og Bodes lov, og at mennesket opptrer som en del av denne helhet. Den ptolemeiske verdensmodell, som ordner mennesket univers inn i forskjellige sfærer etter et system som ligner tonene i musikkskala, og Aristoteles fire grunnprinsipper; varme, kulde, tørke og fuktighet, er grunnleggende i astrologens beskrivelse av menneskets tilsynelatende virkelighet.

Astrologen er spesielt opptatt av de filosofiske spørsmål som knytter seg til tid, og vår bevegelse gjennom tid og rom. I denne henseende oppfattes astrologi som en slags 'kvalitativ matematikk', og astrologen beskjeftiger seg med å forstå de kvaliteter og potensialer som knytter seg til et gitt øyeblikk. Astrologen mener at det er mulig å ta dette kartet, gi råd om hvordan man best kan forholde seg til øyeblikkets muligheter og beregne når i fremtiden det er sannsynlig at disse potensialer utløses. Det finnes mange retninger innenfor astrologi: karakteranalyse, politisk astrologi, mundan astrologi (verdens begivenheter), medisinsk astrologi, øyeblikkshoroskopet, m.m.

Fra tidenes morgen var studiet av himmellegemene, og oppfatningen av en nedfelt orden i naturen, det første vitenskap, eller systematiske studium, som ble bedrevet av mennesket. Astrologi er derfor kalt for vitenskapens mor. Astronomi og astrologi var tidlig en og samme fag, og tidlige astrologer stod for nyvinninger innen bl.a. matematikk, filosofi, medisin, optikk, navigasjon, m.m. Den astrologiske symbolikk og tankegang har spilt en vesentlig rolle i utformingen av vår kultur, språk, kalendersystem og i de store verdens religioner. Forløperene til kristendommen var astrologer og spør av dette er særlig synlig i utformingen av Første Mosebok. De tre vise menn fra vesten, som i Matteus evangelium fulgte en stjerne til Jesubarnets fødested, er i moderne oversettelser av bibelen omtalt som de tre astrologene.

De tidlige astrologer var enten prester eller folk med høy anseelse i oldtidens samfunn. Astrologer var ofte ansatt ved hoffet og en av kongens aller nærmeste rådgivere. På grunn av deres sensitive og intuitive natur og evne til å formidle hemmelige beskjeder i kode, kunne astrologen anvendes som spioner i kongens tjeneste. Dette var tilfelle for astrologen John Dee som på 1600-tallet ansatt av Dronning Elisabeth I og som brukte signaturen "007" og var på den måten opphavet til rollefiguren James Bond.

I astrologiens historie ble karakterbeskrivelser ble først på moten fra slutten av det 19. århundre, da den tids litteratur ble omskrevet til å passe med psykologiens inntog.

Se også[rediger | rediger kilde]