«Den lille gaten»

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
«Den lille gaten»
«Den lille gaten»
Kunstner Johannes Vermeer
År Ca. 165758
Teknikk Olje på lerret
Dimensjoner 53,3 × 44 cm
Plassering Rijksmuseum

«Den lille gaten» er et oljemaleri fra ca. 1657–58 av den nederlandske maleren Johannes Vermeer. Motivet forestiller en liten idyllisk gate i Vermeers hjemby Delft og er en del av samlingen på Amsterdam Rijksmuseum.

I forgrunnen ses en brostensbelagt gate, i bakgrunnen på høyre side et hus sett forfra og på venstre side to innganger til hus og andre bygninger. Huset til høyre har en fasade av mursten, trappegavl og utskjæringer langs taket. Den venstre siden av fasaden leder i lav høyde over til nabohuset. De fleste av husets skodder er lukket slik at det bare er gjennom den åpne døråpningen beskueren kan få et glimt av det som skjer innenfor. I døråpningen sitter en kvinne som arbeider på sine kniplinger. Foran huset kneler to barn opptatt i lek. Gjennom åpningen til gården ses en tjenestepike som henter noe fra en tønne.

Vermeer har skapt et idyllisert bilde av hjemlig ro hvor kvinnesysler og lek beskjeftiger kvinner og barn i sikker nærhet av hjemmets trygge favn. Det føyer seg dermed inn i samtidens huslige ideal hvor kvinner flittig og arbeidsomt beskjeftiger seg med håndarbeide eller vedlikehold av hjemmet, mens de skaper et trygt og kjærlig fristed for barna i sin varetekt.

Mange forslag har fremkommet når det gjelder å identifisere gaten Vermeer har malt. Muligheten er stor for at gaten er en imaginær kombinasjon av arkitektur fra forskjellige steder som Vermeer har satt sammen for å skape en harmonisk komposisjon. Muligens har to av hans egne barn posert som de to lekende barna i forgrunnen.

Vermeers mesén Pieter van Ruijven fikk maleriet, sannsynligvis direkte fra Vermeer. Etter van Ruijvens død gikk det i arv til hans ektefelle Maria de Knuijt og deretter til deres datter Magdelene van Ruijven (1655–1681) og hennes mann Jacob Dissius (1653–1695). Jacob Dissius solgte det for 72 eller 48 gylden sammen med andre Vermeer malerier i 1696 til en ukjent kjøper.

8. april 1800 dukket maleriet opp i et salg hos kunstsamleren Pieter van Winter og etter hans død gikk det over i Lucretia Johanna van Winters (1785–1845) omfattende kunstsamling. van Winter giftet seg i 1822 med Hendrik Six og etter deres død (1845 & 1847) gikk maleriet i arv til deres to sønner. Kun den yngste, Jan Pieter, av de to sønnene giftet seg og stiftet familie og da han døde i 1899 gikk maleriet i arv til hans sønn Jan Six. Jan Six satte maleriet på auksjon den 12. april 1921, men oppnådde ikke sin fastsatte minstepris på en millioner gylden. I stedet besluttet Jan Six seg for å stille ut maleriet på Louvre i Paris for å tiltrekke potentielle kjøpere, men denne taktikken lyktes ikke. I 1921 kjøpte den nederlandske oljemagnaten Henri Deterding maleriet for 625 000 gylden og donerte det til den nederlandske nasjonen. Det er stilt ut på Rijksmuseum i Amsterdam.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]