Helmuth von Moltke (1800–1891)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Helmuth von Moltke
Helmuth von Moltke
Helmuth von Moltke
Født 26. juni 1800
Flagge Großherzogtümer Mecklenburg.svg Parchim, Mecklenburg-Schwerin
Død 24. april 1891
Keiserriket Tyskland Berlin
Kallenavn Moltke den eldre
Den store tause («Der große Schweiger»)
Troskap Danmark Danmark 18181822
Preussens flagg Preussen 18221835 og 18421871
Det osmanske rikets flagg Det osmanske riket 18351842
Keiserriket Tyskland Tyske keiserriket fra 1871
Tjenestetid 18221888
Rang Generalfeltmarskalk
Kommandoer Den prøyssiske generalstab 18571888
Militære slag Andre slesvigske krig
Den østerriksk-prøyssiske krig
Den fransk-prøyssiske krig
Utmerkelser Jernkorsets storkors
Den sorte ørns orden
Pour le Mérite
Greve i 1870

Helmuth Karl Bernhard Graf von Moltke den eldre (født 26. oktober 1800 i Parchim, død 24. april 1891 i Berlin) var en tysk greve og generalfeltmarskalk. Han regnes som en av de mest begavede hærførere i det 19. århundre. Han kalles den eldre for å skille ham fra nevøen Helmuth Johannes Ludwig von Moltke.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Han var sønn av den danske generalløytnant Friedrich Philipp Victor von Moltke og tilhørte en av de eldste mecklenburgske uradelsslekter. Familien flyttet i 1805 til Holstein, men ble ruinert da både landeiendommene og boligen i Lübeck ble plyndret av franske styrker under Napoleonskrigene. Moltke vokste derfor opp i vanskelige kår og ble allerede som 11-åring sendt på kadettskole i København.

Militær karriere[rediger | rediger kilde]

Her fikk han sin første utdannelse som landkadett og ble dansk offiser i januar 1818. Han tjenestegjorde ved det kongelige hoff i København som sekondløytnant i infanteriet. Han forlot Danmark og trådte inn i det 8. prøyssiske infanteriregiment i 1822. Etter utdannelse ved Det prøyssiske krigsakademiet 1828-31 arbeidet han med topografiske emner og ble etter forfremmelse til premierløytnant tilknyttet generalstaben. I 1835 reiste han til Det osmanske riket og ble lagt merke til av sultan Mahmud II, som ba ham delta i arbeidet med å omorganisere den tyrkiske arméen.

Han gjorde flere merkbare endringer, ledet fortifikasjonsarbeider i Bulgaria og ved Dardanellene og fulgte den tyrkiske arméen på felttogene mot kurderne (1838) og egypterne (1839).

Tilbake i Preussen ble han i 1842 major, i 1851 oberst og i 1856 generalmajor. I oktober 1857 ble han generalstabssjef og 1859 generalløytnant. Han planla felttoget mot Danmark i 1864, samt krigen mot Østerrike i 1866. Moltke ledet de tyske styrkene under den fransk-prøyssiske krig 1870-1871, som førte til opprettelsen av en tysk nasjonalstat. Under krigen ble han opphøyet i grevestanden og utnevnt til generalfeltmarskalk den 16. juni 1871, da den seierrike arméen holdt sitt inntog i Berlin.

Politisk karrière[rediger | rediger kilde]

Fra 1867 representerte han det konservative parti i Det nordtyske forbunds riksdag og senere i keiserrikets riksdag. Fra 1881 var han såkalt Alterspräsident. Fra 1872 var han også medlem av Overhuset i Preussen.

I 1888 søkte han avskjed som generalstabssjef, og to år senere feiret han sin 90-årsdag med pomp og prakt.

Forfatterskap[rediger | rediger kilde]

Statue (i Parchim)

Moltke supplerte som yngre offiser sine inntekter med oversettelser og forfatterskap. Hans krigsberetninger kan stadig leses som litteratur.

Moltke skrev om militærstrategi under innflytelse av Carl von Clausewitz' verk «Vom Kriege». Hans oppfattelse var at det er viktig å holde flere valgmuligherer åpne, ettersom bare krigens begynnelse lar seg planlegge. I konsekvens av dette er det de militære lederes oppgave å forberede seg grundig på alle mulige hendelsesforløp. Hans tanker kan sammenfattes i den kjente setning «Ingen plan overlever første kontakt med fienden» og den mindre kjente «krig er et spørsmål om hensiktsmessighet».

Under tiårene nærmest etter Clausewitz død 1831 var andre militærteoretiske tenkere som Antoine-Henri Jomini gitt mer oppmerksomhet, og det var ikke minst ved Moltke som Clausewitz' tenkning intok den sentrale stilling i vesterlandets militærteoretiske tenkning som den har hatt siden Moltkes tid. På grunn av Preussens store krigsframganger vakte Moltke og hans prinsipper for krigføring stor interesse både i andre land og under lang tid etter hans død. Selv om Moltke forfattet en del bøker oh andre skrifter torde imidlertid hans faktiske virksomhet snarere enn hans bøker å ha vært det som gav inspirasjon til andres militære tenkning. Han anses blant annet for å være det moderne militærbyråkratiets skaper, gjennom den sentrale rolle som den preussiske generalstaben og den militære planleggingen fikk i Preussens krig.

Verker[rediger | rediger kilde]

Første side Aus den Verordnungen für die höheren Truppenführer vom 24. Juni 1869
  • Zwei Freunde (novelle), 1827.
  • Briefe über die Zustände und Begebenheiten in der Türkei 1835–39. 1841 (utvalg i: Unter dem Halbmond).
    • Neuere Auswahl mit einer Einleitung von Max Horst: Briefe aus der Türkei, Albert Langen-Georg Müller Verlag, München 1938.
  • Der russisch-türkische Feldzug 1828–29. 1845.
  • Briefe aus Russland. Berlin, Paetel 1877.
  • Wanderbuch: Handschriftl. Aufzeichnungen aus d. Reisetagebuch. Berlin, Paetel 1879.
  • Geschichte des Deutsch-Französischen Krieges von 1870–71. 1891.
  • Briefe an seine Braut und Frau. 1893.
  • Gesammelte Schriften und Denkwürdigkeiten. 1899.
  • Moltke. Aufzeichnungen, Briefe, Schriften, Reden. 1922.

Kuriosum[rediger | rediger kilde]

Moltkebreen på østkysten av SpitsbergenSvalbard er oppkalt etter von Moltke.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Eberhard Kessel: Moltke. K. F. Koehler, Stuttgart 1957.
  • Franz Herre: Moltke. Der Mann und sein Jahrhundert. Deutsche Verlags-Anstalt, Stuttgart 1984, ISBN 3-421-06213-7.
  • German Werth: Der Krimkrieg. Geburtsstunde der Weltmacht Russland. Ullstein, Frankfurt/M , Berlin 1989, ISBN 3-548-34949-8.
  • Roland G. Foerster (utg.): «Generalfeldmarschall von Moltke. Bedeutung und Wirkung» i Beiträge zur Militärgeschichte, Band 33, München 1991, ISBN 3-486-55900-1.
  • Heinrich Walle: Moltke, Helmuth Graf. I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 18, Duncker & Humblot, Berlin 1997, s. 13–17 (skanning).
  • Manfred Jatzlauk: Helmuth von Moltke (Schriften des Ateliers für Porträt- und Historienmalerei), Schwerin 2000, ISBN 3-00-006794-9.
  • Wolfgang Venohr: Helmuth von Moltke, i Sebastian Haffner og Wolfgang Venohr: Preußische Profile. Neuausgabe Berlin 2001, s. 117–139.
  • Bernhard von Poten: Moltke, Helmuth Graf von. I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 52, Duncker & Humblot, Leipzig 1906, s. 447–458.
  • Olaf Jessen: Die Moltkes. Biographie einer Familie, C. H. Beck, München 2010, ISBN 978-3-406-60499-7.
  • Gerhard P. Groß: Mythos und Wirklichkeit. Geschichte des operativen Denkens im deutschen Heer von Moltke d.Ä. bis Heusinger. Ferdinand Schöningh, Paderborn 2012, ISBN 978-3-506-77554-2.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Helmuth Karl Bernhard von Moltke – bilder, video eller lyd
Wikiquote Wikiquote: Helmuth Karl Bernhard von Moltke – sitater
Wikisource-logo.svg Wikisource: Helmuth Karl Bernhard von Moltke – originaltekst


Forgjenger:
 Karl von Reyher 
Prøyssisk og tysk generalstabssjef
Etterfølger:
 Alfred Graf von Waldersee