Helmuth Johannes Ludwig von Moltke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
General Moltke den yngre

Helmuth Johannes Ludwig von Moltke, også kjent som Moltke den yngre (født 25. mai 1848 i Gersdorf, død 18. juni 1916 i Berlin), var general og leder for Tysklands generalstab fra 1906-1914. Han var nevø av den kjente generalen Helmuth von Moltke (1800-1891). Moltkes rolle i utviklingen av tyske krigsplaner og starten på første verdenskrig er fremdeles omstridt. I David Fromkins bok Europas siste sommer gis Moltke rollen som hovedansvarlig for at verdenskrigen brøt ut. Moltke var urolig for at framfor alt Russland ble stadig sterkere, og jo før det ble krig, desto bedre for Tyskland. Krigen anså han uansett som uunngåelig og nødvendig.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn og virke før verdenskrigen[rediger | rediger kilde]

Helmuth Johannes Ludwig von Moltke stammet fra den gamle mecklenburgiske adelsslekt Moltke. I 1878 gidtet han seg med Eliza von Moltke-Hvitfeldt (født 20. mai 1859 - død 29. mai 1932). Som hustruen, som anså at hun var blitt helbredet ved bønn fra sykdom av en utøverske av Christliche Wissenschaft (Christian Science) – Frances Thurber Seal – , ble også Moltke en tilhenger av denne bevegelse. Begge hadde etter århundreskiftet også kontakt med Rudolf Steiner, som Eliza von Moltke var en disippel av.[1] Moltke stod den tidlige FKK-bevegelse (den tyske nudistbevegelse) nær, var ærespresident for Berlins Verein für Körperkultur, og dermed blant annet i 1908 den høye beskytter av et maskeball for nakne.[2]

Moltke ble offiser ved infanteriet i 1870, og deltok med utmerkelse i den tysk-franske krig 1870-71. Han ble generalstabsoffiser i 1881, oberst i 1895, regimentssjef i 1896, generalmajor i 1899, i generalløytnant og infanterifordelingssjef i 1902, generalstabsjef i 1906, og generaloberst i 1914.[3]

Helmuth von Moltke i 1914.

Moltke var årene 1882-91 sin onkels adjutant, ble i 1891 keiserens fløyadjutant, i 1902 generaladjutant og sjef for 1. gardedivisjonen. I 1906 ble han general i infanteriet, og da første verdenskrig brøt ut i 1914 avløste han Alfred von Schlieffen som generalstabssjef, og ledet Oberste Heeresleitung.

Under den annen tyske Antarktisekspedisjon i 1912 oppkalte Wilhelm Filchner en gruppe isfrie klipper, Moltkenunatakkene etter Helmuth og hans bror Friedrich von Moltke.

Første verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Slik man hadde stelt seg, måtte Moltke da forholde seg til at man måtte føre krig med aktive kamphandlinger på flere fronter. Dette ble det meget vanskelig å lede; den personlige belastning var stor. Moltke gjorde sitt beste for å bevege Det osmanske rike til omgående å gå til angrep på Russland, og få oppviglet hele den muslimske verden mot Ententemaktene. Fullt så omgående kom imidlertid ikke den osmanske krigserklæring.

I løpet av de første krigsukene fikk Moltke nervesammenbrudd. En betydelig medskyld for dette må etter vanlig oppfatning tillegges keiseren selv. I alle fall hadde keiseren grepet inn rett før angrepet og innstilt/forsinket det, på grunn av en ikke korrekt melding fra den tyske ambassadør i London om at britene kunne garantere Frankrikes nøytralitet dersom Tyskland ikke krenket Belgias nøytralitet. Moltke oppfattet denne inngripen i siste stund som dilettantisk, og holdt den for å ha vært muligens svært skadelig. Han kom seg aldri helt etter sjokket over keiserens oppførsel.

Moltke sittende foran en plansje over fremstøtet mot Marne

I Vest fulgte han sin forgjengers plan (Schlieffenplanen) med visse endringer. Det er fortsatt omdiskutert om endringene kanskje ødela planen, eller om de få tidlige timers forsinkelser var skjebnesvangre, eller om planen uansett hadde vært for optimistisk. Da angrepet ble mislykket i og med det tyske tap i slaget ved Marne, som stanset fremrykningen mot Paris, og Moltkes helse dessuten ble forverret, ble han avsatt den 14, september 1914 av Wilhelm II og erstattet med Erich von Falkenhayn.

Moltke ble i stedet utnevnt i desember 1914 til sjef for den stedfortredende generalstab i Berlin.

Moltkes enke utgav i 1922 hans Erinnerungen, Briefe, Dokumente 1877-1916.[3]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ http://biographien.kulturimpuls.org/detail.php?&id=1158
  2. ^ Festschrift zum Kostümfest. Berlin: Kraft und Schönheit, 13. Februar 1908, s. 4. jfr. Arnd Krüger: «There Goes This Art of Manliness: Naturism and Racial Hygiene in Germany», i: Journal of Sport History 18 (Spring, 1991), 1, 135 - 158. http://library.la84.org/SportsLibrary/JSH/JSH1991/JSH1801/jsh1801i.pdf
  3. ^ a b Carlquist, Gunnar, red. (1937). Svensk uppslagsbok. Bd 18. Malmö: Svensk Uppslagsbok AB. s. 4. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Helmuth Johannes Ludwig von Moltke – bilder, video eller lyd


Forgjenger:
 Alfred von Schlieffen 
Tysklands generalstabssjef
Etterfølger:
 Erich von Falkenhayn