Karl Georg Albrecht Ernst von Hake

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Karl Georg Albrecht Ernst von Hake (født 8. august 1768 på godset Gut Flatow ved Kremmen i Brandenburg, død 19. mai 1835 i Napoli, Italia) var en general og krigsminister i Kongeriket Preussen.

Hake er en svært gammel adelsslekt i markgrevskapet Brandenburg, og fra han var 12 år gammel i 1780 ble han oppdratt til et liv ved hoffet da han begynte som pasje hos Fredrik den store. I 1785 ble han fähnrich (offisersaspirant) i garderegimentet og i 1788 unterleutnant.

I 1793 tjenstgjorde han under Karl II Wilhelm Ferdinand von Braunschweig og han utmerket seg særlig under Revolusjonskrigene ved slaget ved Pirmasens mot franskmennene. Dette førte til at han senere, 3. april 1813 ble tildelt Pour le Mérite med eikeløv.

I 1799 var han adjutant for generalfeltmarskalk Wichard von Möllendorff, og fra 1804 tilsvarende stilling hos den prøyssiske prinsen.

I februar 1810 ble han ansatt som leder for Krigministeriets militærøkonomiske avdeling til han 17. juni samme år ble midlertidig krigsminister og sjef for ministeriet etter general Gerhard von Scharnhorst. I realiteten var Hake den første reelle krigsminister, ettersom han også styrte den administrative ledelsen av ministeriet. I august ble han erstattet av Hermann von Boyen og vendte tilbake til aktiv felttjeneste, hvor han ble såret under folkeslaget ved Leipzig i oktober 1813.

Etter at keiserdømmet Østerrike gikk inn i alliansen mot Frankrike under Napoleonskrigene, ble Hake prøyssisk utsending, med vide fullmakter, ved den østerrikske militære overkommandoen under ledelse av Karl Philipp Fürst zu Schwarzenberg. I de videre kampene under Napoleonskrigene deltok han blant annet i slaget ved Waterloo og ved beleiringene av Sedan og ved Mézières.

I 1819 ble Hake igjen utnevnt til krigsminister, denne gang av kong Fredrik Vilhelm III av Preussen. Han satt i dette embetet i 17 år, og det er den lengste perioden i dette embetets historie. Kongen ga ordre om at han skulle sørge for utvikling av optisk telegraf. Hake var imidlertid skeptisk til denne innretningen og trenerte arbeidet helt fram til mai 1830.

Men hans periode som krigsminister er i hovedsak preget av gjenoppbygging og reorganisering av de prøyssiske styrkene etter Napoleonskrigene. Dette var en krevende oppgave, ikke minst fordi de statlige finansene var svært stramme etter mange år med krig, og Preussen måtte innføre almen verneplikt under stor motstand fra en rekke innflytelsesrike kretser. Han forlot stillingen som krigsminister i 1833 da han var blitt syk og døde to år senere i Napoli.


Forgjenger:
 Gerhard von Scharnhorst 
Preussens krigsminister
Etterfølger:
 Hermann von Boyen 
Forgjenger:
 Gerhard von Scharnhorst 
Prøyssisk generalstabssjef
Etterfølger:
 Gustav von Rauch 
Forgjenger:
 Hermann von Boyen 
Preussens krigsminister
Etterfølger:
 Job von Witzleben