Gustav von Rauch

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Johann Justus Georg Gustav von Rauch (født 1. april 1774 i Braunschweig, død 2. april 1841 i Berlin) var en general og krigsminister i Kongeriket Preussen.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Rauchs far var ingeniørkaptein i Braunschweigs ingeniørkorps, og sønnen gikk i farens fotspor da han i 1788 begynte på et ingeniørakademi i Potsdam hvor faren på dette tidspunktet var lærer. 6. april 1790 ble Rauch beskikket til løytnant og høsten 1796 ble han utstasjonert i Schlesien i beredskap i tilfelle det brøt ut krig i tilknytning til Polens tredje deling.

Generalstaben[rediger | rediger kilde]

Han tjenestegjorde deretter som adjutant for den innflytelsesrike generalkvartermester og sjef for ingeniørkorpset, generalløytnant Levin von Geusau i Berlin, og hans karriere fikk med dette en annen retning. 14. januar 1802 ble han som kvartermester-løytnant tjenestegjørende ved den nyopprettede prøyssiske generalstaben, hvor han fra 12. desember 1803 var hauptmann og fra 1805 generaladjutant for kong Fredrik Vilhelm III av Preussen. Ved generalstaben ble han 22. oktober 1805 major og ble ansvarlig for mobiliseringen som gikk ut i 1805.

Under krigen mot Napoleon hadde han feltkommando, og etter freden i Tilsit gikk han tilbake til stabstjeneste. Blant annet deltok han i Gerhard von Scharnhorst arbeid med en hærreform.

Generalstabssjef[rediger | rediger kilde]

14. august 1812 ble han utnevnt til oberst, og uvanlig for den tid, ble han fra 1. mars 1813 satt som sjef for generalstaben. Han hadde han en vanskelig oppgave, blant annet å skulle håndtere general Ludwig Yorck von Wartenburg da de hadde et svært ulike syn på en rekke områder. Etter våpenstillstanden overtok Scharnhorst som sjef for genralstaben, men da Scharnhorst døde samme år, overtok Rauch etter Scharnhorst som sjef for ingeniørkorpset, men August von Gneisenau ble ny generalstabsjef.

Krigsminister[rediger | rediger kilde]

Rauch var på dette tidspunktet en anerkjent og etterspurt fagmann, også keiser Aleksander I av Russland anmodet om hans tjenester, da Rauch i 1822 besiktiget de russiske festningene, og etterfølgeren Nikolaj I inviterte ham til sin kroning som polsk konge i 1825 og russisk keiser i 1829. Etter at Rauch 30 mars 1829 var utnevnt til General der Infanterie, ble han 21. november 1831 medlem av den prøyssiske kongens statsråd og ble 18. januar 1833 tildelt Den sorte ørns orden. Etter general Witzlebens helseproblemer ved inngangen til 1837, ble Rauch fra 30. juni utnevnt til ny prøyssisk krigsminister.

Han ble imidlertid ikke sittende så lenge i denne stillingen, da Rauch fra slutten av 1838 også fikk helseproblemer og fra februar 1841 søkte han avskjed og døde kort tid etter. Han ble gravlagt i en «æresgrav» på Invalidenfriedhof i Berlin.


Forgjenger:
 Karl von Hake 
Prøyssisk generalstabssjef
Etterfølger:
 Gerhard von Scharnhorst 
Forgjenger:
 Job von Witzleben 
Preussens krigsminister
Etterfølger:
 Hermann von Boyen